Sunday, October 15, 2006

ROMAN:"De Beste Blant Oss" av Helene Uri

Pål Bentzen er forsker på Institutt for Futuristisk Lingvistikk. Han blir forelsket i den unge Nanna Klev som arbeider med et hemmelig prosjekt som hun mener vil revolusjonere lingvistikken. Men i kulissene lurer den kyniske og vakre forskeren Edith Rinkel. Edith Rinkel lever for lingvistikk, sine unge elskere, humler og ekstreme sko.

Selve historien i denne boken er ikke så viktig. Det som er morsomt er hvordan forfatteren beskriver livet i forskningsmiljøer, spesielt på Blindern. Hun er selv lingvist og har jobbet 12 år på Blindern. Så det er god grunn til å anta at det er mye sannhet i hennes beskrivelser.

Og forskerne beskrives ikke spesielt positivt. Man får inntrykk av at de deler tiden sin i tre like store deler: en del forskning, en del intrigering og snoking i andres forskningsresultater og en del sex.....

Historien krydres med masse små detaljer: hun som må skrive på engelsk om sin forskning om norsk som fremtidens bruksspråk i Norge. At ingen av de ansatte på Instititt for Kommunikasjon er på talefot med hverandre. At Blinderns dårligste forelesere er de som er jobber med Praktisk-pedagogisk utdanning. At fennologene (de som studerer finsk) er de eneste språkhistorikere som snakker lite og som blir enda tausere på fester.

Mitt eneste ankepunkt mot boken er at den er litt lang. Og at formen med at forfatteren snakker direkte til leseren kan bli litt anstrengt.

Terningkast 4

Sunday, October 08, 2006

FAGBOK: "Ajax in Action" av Dave Crane, Eric Pascarello med Darren James

Javascript har lenge vært lite stuerent i bransjen. Det har lett ført til kaotisk og uoversiktelig kode på klientsiden. Og innført avhengigheter til bestemte browsere og bestemte versjoner av dem.

Men så har Google begynt å lage ekstremt spennende og reaktive web-applikasjoner som er basert på Javascript. Og en teknologi som brukes av Google er jo per definisjon kul!

Så nå snakker alle om Ajax/Javascript. Mens vanlige web-applikasjoner typisk bytter ut hele siden når brukeren skal ha en respons, så erstatter en Ajax-applikasjon bare deler av en side. Dermed kan man bygge svært dynamiske applikasjoner uten masse blaffring og venting på at webserveren serverer en helt ny side.

Ajax er en kombinasjon av teknologier som allerede er kjent: Javascript, Cascading Style Sheets og asynkrone serverkall. Sentralt er også Document Object Model som beskriver den logiske strukturen på en webside. Den siste viktige komponenten er bibioteker og rammeverk som skjuler forskjeller mellom forskjellige browsere.

Denne boken er en del av In Action-serien til forlaget Manning. Som andre bøker i serien så er dette en svært god bok. Forfatterne skriver godt og klart og beskriver teknologiene på en forståelig måte. De legger mye arbeid i å forklare hvordan refactoring kan lage god kode av selv kaotisk Javascript.

Kan kjøpes på play.com


Terningkast 4

ROMAN: "The Devil Wears Prada" av Lauren Weisberger

Andrea ønsker å bli journalist, og drømmen er å jobbe i New Yorker. Hun sender søknad til mange magasiner og plutselig har hun jobb i motemagasinet Runway. Jobben er å være personlig assistent for magasinets redaktør Miranda Priestly. Det blir aldri sagt klart, men det virker som om hun får jobben fordi hun nettopp har amøbedysenteri og derfor er fullstendig avmagret. For i Runway er det viktigste å være høy, tynn og bruke ekstremt høye hæler. Og å adlyde Miranda Priestlys minste ønske. Ønsker som som regel er gitt med urimelige tidsfrister og som er nesten umulig å tolke. Mye av Andreas tid brukes til å tyde hva Miranda egentlig mener; hvilken ny restaurant som hun egentlig vil vite om; hvilket skjørt hun egentlig vil ha sendt til Paris med privat jettfly....

Dette er skikkelig chicklit og ikke blant de bøker jeg vanligvis leser. Jeg lånte den egentlig av datteren min da jeg manglet noe lettlest. Men den er faktisk veldig godt skrevet og nesten hysterisk morsom. Jeg har sittet på T-banen og lest den til og fra jobben - mens jeg har fniset og ledd og passet på at med-reisende ikke har sett omslaget...
Også har jeg naturligvis sammenlignet Miranda Priestly med min egen, kvinnelige sjef.....

Kan kjøpes på play.com

Play sier:
A sharp, witty and hugely entertaining debut novel, The Devil Wears Prada is The Nanny Diaries set in the world of high fashion. Welcome to the dollouse, baby! When Andrea first sets foot in the plush Manhattan offices of Runway she knows nothing. She's never heard of the world's most fashionable magazine, or its feared and fawned-over editor, Miranda Priestly. But she's going to be Miranda's assistant, a job millions of girls would die for. A year later, she knows altogether too much: That it's a sacking offence to wear anything lower than a three-inch heel to work. But that there's always a fresh pair of Manolos for you in the accessories cupboard. That Miranda believes Hermes scarves are disposable, and you must keep a life-time supply on hand at all times. That eight stone is fat. That you can charge cars, manicures, anything at all to the Runway account, but you must never, ever, leave your desk, or let Miranda's coffee get cold. And that at 3 a.m. on a Sunday, when your boyfriend's dumping you because you're always at work, and your best friend's just been arrested, if Miranda phones, you jump.Most of all, Andrea knows that Miranda is a monster who makes Cruella de Ville look like a fluffy bunny. But also that this is her big break, and it's going to be worth it in the end. Isn't it?

Terningkast 5

Sunday, October 01, 2006

FAGBOK(?): "Journalistjævler. Rapport fra innsiden" av Erik Tumyr

Hunter Thompson har engang sagt at journalister er fysisk frastøtende, alkoholiserte og selvopptatte. Det indre bildet jeg har fått av å lese denne boken passer perfekt med det utsagnet.

Boken beskriver forfatterens karriere innen journalistikken - fra VG, via DN og tilslutt i Se og Hør. Han beskriver seg selv som en stor suksess i faget og han har mottatt en rekke hedersbevisninger fra bransjen. Han har også ført til at hans arbeidsgivere har blitt dømt flere ganger i PFU, men dette er tydeligvis bare et nødvendig onde. Inntektene avisen har fått for disse oppslagene er så store at dommen i PFU ikke spiller stor rolle....

Boken er beskrevet som et oppgjør med bransjen. Det viser seg imidlertid at dette ikke handler om et oppgjør med journalististiske metoder. Det handler derimot om hvordan børsnotering av avisene fører til at redaktørene ikke lenger tør å la trykke hva som helst.
Et eksempel på hva han utsettes for er da han (neppe lovlig) får tak i en skriftlig redegjørelse fra en norsk soldat i førstegangstjeneste som er tiltalt for drap. Soldaten beskriver sine følelser om hvordan han opplevde å skyte to av sine medsoldater. Men redaktøren nekter ham å trykke det. Da Dagbladet to dager senere trykker samme redegjørelse så holder han på å svime av. "Det er som å få en kniv i ryggen... Et journalisthjerte var sønderknust...."

Boken avsluttes med et intervju med de etterlatte etter Erik Tønne. Det er ikke helt klart for meg hva som er poenget med dette. Men det var jo Dagbladet som angivelig drev Tønne i døden, så dette er vel å betrakte som et spark til deres metoder....

Boken er ellers en bekreftelse på at journalister ikke kan skrive norsk særlig godt.

Boken er utgitt på Pantagruel. Jeg fant mitt eksemplar i en restekasse og betalte 50 kroner. Det er nok en passende pris.

VGs Kåre Bulie ga boken terningkast 2:
Hva Erik Tumyr vil med denne boken, og hvem han henvender seg til, er vanskelig å si. «Journalistjævler» er dels Tumyrs egen familiehistorie, dels selvforherligende rapport fra det forlaget kaller «en elitesoldat i nyhetsjournalistikken», dels forvirret mediekritikk.

I Tumyrs endimensjonale krigerunivers er whiskyflasken, bannskapen og kamuflasjeeffektene aldri langt unna. I fullt alvor skriver han om sitt møte med journalist Alf R. Jacobsen: «Han kunne drikke, banne og skape nyheter. En bedre læremester fantes ikke. Ikke for det - banne kunne jeg.»

Han forteller om penismåling på Tostrupkjelleren og tvilsomme typer som «Meter'n» og «Langbein», tar oss med på journalistiske «bukkeritt av ville helvete» og lurer på om sjefer som ikke vil ha hans «edelstener» av noen saker, har bomull i hodet. Klisjeene er konsekvent fremført i et flatt språk som grenser til det pinlige. Parodien føles faretruende nær.

Tumyrs manglende selvrefleksjon og distanse til det han rapporterer om, er med på å tegne et bilde av «journalistjævler» som et uvanlig folkeferd:

Forfatteren later til å se på seg selv som en slags rettferdighetens håndhever som lar skurkene smake «VG-pisken», men insinuerer at han gjerne lar seg styre av hevnmotiver, og forteller usjenert om hvordan han bruker sin gode venn Espen Lie til å true et menneske Tumyr selv er i konflikt med.

Han skriver at han får lyst til å begå selvmord når han ikke får «biffen alene» - en stor sak eksklusivt. At to kolleger blir satt i arresten, synes han er «litt komisk og kult».

Mediekritikeren Tumyr er vanskelig å få tak på: Han klager på at kravene til økonomisk avkastning har fått for mye å si i journalistikken. Samtidig får han ikke skrytt nok av sin nåværende arbeidsgiver, Se og Hør. Forstå det den som kan.


Terningkast 1