Tuesday, December 19, 2006

ROMAN:"Kongepudler" av anonym forfatter

Kongepuddelen er en hund som er svært sosial, men som også betraktes som ynkelig, krypende og smiskende. Ikke rart at dette blir kallenavnet på Trond Giske og Ari Behn.

De to kongepudlende har store politiske mål. Giske vil bli statsminister og Behn vil bli kulturminister. For å nå sine mål så setter de igang en plan som er utarbeidet av Dinamo. Etterhvert blir også Hans Geelmuyden involvert - dog ikke helt frivillig.


Det viktigste elementet i planen er å diskreditere Jens Stoltenberg. Men det må gjøres på et område hvor Trond Giske kan fremstå som positiv - en som kjemper mot de onde kreftene som har ødelagt for Stoltenberg. Samtidig må også Jonas Gahr Støre knuses. Ellers kan de jo risikere at det er han som tar over som statsminister.

Planen settes i verk. Diverse innlegg på private blogger forteller om en svart side ved Stoltenberg. Etterhvert begynner bloggerne å sitere hverandre. Og tilslutt begynner pressen å sitere bloggene og å bygge sine historier basert på dem. Det er i det hele tatt pressen som blir mest latterliggjort i denne boken. Hvordan de koker suppe på små spikere og ikke bryr seg om å kontrollere sine kilder.

Men på sykkeltur med Gerd-Liv Valla oppdager Giske at hun og LO ikke vil støtte alle elementene i planen hans.....

Dette er en morsom bok som henger ut deler av det politiske liv i Norge på en brutal måte. De rike og intellektuelle får også gjennomgå. Og altså pressen. Det kan virke som om den anonyme forfatteren er godt informert om det politiske liv, men jeg vet for lite om det selv til å vite hvor dyp kunnskap han egentlig besidder.

Terningkast 4

Sunday, December 17, 2006

ROMAN:"The Afghan" av Frederick Forsyth

Vestlig etterretning finner ut at Al-Qaeda planlegger en stor operasjon. En operasjon som skal sette 9/11 i skyggen. Men hvordan skal vesten finne ut hva som skal skje før det er for sent?

Svaret er å finne frem helten fra en tidligere bok av Forsyth, elitesoldaten Mike Martin som er oppvokst i Irak og som er en av de svært få vestlige som kan utgi seg som araber blant arabere.

For å kunne infiltrere Al-Qaeda så må Martin ta plassen til en som allerede er kjent i miljøet. Han tar plassen til til Izmat Khan som har sittet 5 år på Guantanamo. Når Khan slippes ut av fangenskap så er det altså Martin som ankommer i Afghanistan.

Frederick Forsyth vet masse om terrorisme og om politiske forhold i midtøsten. Etter å ha lest denne boken så synes jeg at jeg har lært mye som jeg visste alt for lite om før. Jeg har også lært om noen svært skremmende scenarier for terrorangrep.
Tidligere kunne også Forsyth skrive spennende bøker med troverdige personer. Det har han dessverre sluttet med. Denne boken har et persongalleri som er laget av papp. Personene er kun med for å gi Forsyth anledning til å bedrive sin folkeopplysning. Så etterhvert ender boken som et langt gjesp.

Kan kjøpes på play.com

Amazon sier
Set in the very near future, veteran Forsyth's latest isn't quite up to the level of The Day of the Jackal or his more recent Fist of God, but it's a cut above most other post-9/11 spy thrillers. The threat of a catastrophic assault on the West, discovered on a senior al-Qaeda member's computer, compels the leaders of the U.S. and the U.K. to attempt a desperate gambit—to substitute a seasoned British operative, Col. Mike Martin, for an Afghan Taliban commander being held prisoner at Guantánamo Bay and then arrange Martin's release into Afghan custody. Martin must maintain his cover under the closest scrutiny, even as the details of the planned outrage are kept beyond his reach. Despite the choice to have Porter Goss as CIA director at the end of 2006 and some nick-of-time Hollywood heroics, Forsyth convincingly conjures up the world of counterterrorism and offers an all-too plausible terrorist plot. 250,000 printing. (Aug.)
Copyright © Reed Business Information, a division of Reed Elsevier Inc. All rights reserved.

Terningkast 2

Monday, December 11, 2006

FAGBOK(?): "A supposedly fun thing I'll never do again" av David Foster Wallace

Forrige gang jeg skrev om DFW så sa jeg at han var den nålevende forfatter som jeg kjenner som best kombinerer humor med intelligens. Den boken som jeg nå har lest viser at han har vært så god i mer enn 10 år! Dette er nemlig stykker som er skrevet på midten av 90-tallet og de er glimrende de også.

Han spenner over et bredt spekter. Første artikkel handler om hans ungdom hvor han var en dyktig tennisspiller. Han vokste opp i Illinois hvor det blåser mye. Så han utviklet en teknikk med å spille tennis i ekstremt sterk vind! Hans karriere tok en brå slutt når de begynte å sette opp vegger rundt banene for å skjerme for vinden.

Neste høydepunkt er en lang analyse av David Lynch sine filmer; spesielt Lost Highway. DFW var tilstede under innspillingen av denne filmen og går med vanlig grundighet gjennom David Lynch sin produksjon. Og blander naturligvis inn sine vanlig ironiske betraktninger.

Den siste og morsomste artikkelen handler om livet som passasjer på et luksuscruise. Her tar han virkelig frem ironien og beskriver oppholdet på en slik måte at de som drømmer om et slikt cruise ikke bør lese det! Uten å være slem så avkler han hele opplegget fullstendig.

DFW er tydeligvis glad i språk. Han skriver langt og bruker mange merkelige ord. Hvem av oss vet egentlig hva 'crepuscular' betyr? Eller 'boviscophibia' - 'the morbid fear of being seen as bovine'. Stort sett er han grei å forstå, men noen ganger kan det bli litt tungt. Jeg må innrømme at artikkelen "E Unibus Pluram - Television and U.S. fiction" ble såpass tung at jeg valgte å ikke lese den helt ut....

Kan kjøpes på play.com.

Amazon sier:
David Foster Wallace made quite a splash in 1996 with his massive novel, Infinite Jest. Now he's back with a collection of essays entitled A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again. In addition to a razor-sharp writing style, Wallace has a mercurial mind that lights on many subjects. His seven essays travel from a state fair in Illinois to a cruise ship in the Caribbean, explore how television affects literature and what makes film auteur David Lynch tick, and deconstruct deconstructionism and find the intersection between tornadoes and tennis. These eclectic interests are enhanced by an eye (and nose) for detail: "I have seen sucrose beaches and water a very bright blue. I have seen an all-red leisure suit with flared lapels. I have smelled what suntan lotion smells like spread over 21,000 pounds of hot flesh . . ." It's evident that Wallace revels in both the life of the mind and the peculiarities of his fellows; in A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again he celebrates both.


Terningkast 6