Vi gjør hele tiden valg basert på magefølelse eller intuisjon - enten vi vil eller ikke. Men dette er jo ikke regnet som særlig seriøst. Så vi analyserer og går i dybden. Men det viser seg ofte at det er godt samsvar mellom vår første, intuitive oppfatning og resultatet vi kommer til etter grundig analyse...
Et kjent eksempel er jobbintervjuer. Det er vanligvis svært god korrelasjon mellom intervjuerens oppfatning av kandidaten etter de første 20 sekundene av intervjuet og om kandidaten faktisk får et jobbtilbud.
Denne boken analyserer slike mekanismer. Hvordan virker de og hvor pålitelige er valgene vi foretar. Han går gjennom resultatene av en rekke psykologiske tester som er ganske oppsiktsvekkende.
Eksempel: En gruppe studenter ble vist videoklipp av en rekke lærere. Så skulle de vurdere hvor dyktige de mente de forskjellige lærerne var. Videoklippene var uten lyd og hvert klipp var bare to sekunder. De samme lærerne ble senere evaluert av studenter som hadde hatt dem som forelesere ett semester. Det var godt samsvar mellom vurdering fra gruppen som hadde sett video og gruppen som hadde hatt dem som forelesere.
Videre viser forfatteren hvordan man kan manipulere mennesker ved å benytte disse mekanismene. Det er enkelt å plante ord og begreper hos folk. Dette vil prege deres intuitive adferd.
Eksempel: To grupper får hver sin liste av setninger hvor ordene en stokket. Oppgaven deres er å raskest mulig forstå setningene. Men i virkeligheten får gruppe én setninger med mange "sinte ord". Gruppe to får setninger med mange "snille og tålmodige ord". Etterpå skulle begge gruppene stille seg i kø for å levere sine besvarelser. Køen var lang og det gikk veldig sent. Gruppen med de "sinte ordene" ble vesentlig raskere utålmodig og irritert enn gruppen som hadde fått "snille og tålmodige ord".
Dette er for øvrig teknikker som benyttes av underholdere som for eksempel Derren Brown.
Jeg synes dette var en veldig fascinerende bok. Og det er jo deilig å få bekreftet at min intuisjon har rett :-)
Kan kjøpes på play.com.
Amazon sier:
Blink is about the first two seconds of looking--the decisive glance that knows in an instant. Gladwell, the best-selling author of The Tipping Point, campaigns for snap judgments and mind reading with a gift for translating research into splendid storytelling. Building his case with scenes from a marriage, heart attack triage, speed dating, choking on the golf course, selling cars, and military maneuvers, he persuades readers to think small and focus on the meaning of "thin slices" of behavior. The key is to rely on our "adaptive unconscious"--a 24/7 mental valet--that provides us with instant and sophisticated information to warn of danger, read a stranger, or react to a new idea. Gladwell includes caveats about leaping to conclusions: marketers can manipulate our first impressions, high arousal moments make us "mind blind," focusing on the wrong cue leaves us vulnerable to "the Warren Harding Effect" (i.e., voting for a handsome but hapless president). In a provocative chapter that exposes the "dark side of blink," he illuminates the failure of rapid cognition in the tragic stakeout and murder of Amadou Diallo in the Bronx. He underlines studies about autism, facial reading and cardio uptick to urge training that enhances high-stakes decision-making. In this brilliant, cage-rattling book, one can only wish for a thicker slice of Gladwell's ideas about what Blink Camp might look like. --Barbara Mackoff
Terningkast 5
Monday, October 05, 2009
Sunday, August 30, 2009
ROMAN: "Neverwhere" av Neil Gaiman
Richard Mayhew jobber på kontor. Han har et kjedelig liv og er en ganske stakkarslig type. Han er sammen med en pen jente som overhodet ikke respekterer ham.
En dag er Richard og hans forlovede på vei til en viktig middag. De kommer over en ung jente som er hardt skadet. Hun er livredd og bønnfaller dem om å ikke ta henne til noe sykehus, men istedet ta henne med til et trygt sted. Richard gjør som hun ber om og tar henne med hjem.
Jenta som heter Door er tydeligvis forfulgt av svært merkelige personer. Like etter at de er kommet hjem til Richard og har stelt sårene hennes banker to av dem på døren. To groteske personer som skremmer vettet av Richard. De gjennom søker leiligheten hans, men merkelig nok finner de ikke Door.
Door ber Richard om å hente hjelp. Han får en omfattende og detaljert beskrivelse om hvordan han skal kontakte noen som kan hjelpe henne. Han følger instruksjonene og finner en merkelig mann som kaller seg marki de Carabas. Sammen med ham hjelper Richard Door å komme i sikkerhet. De må gå merkelige steder som Richard ikke trodde eksisterte i London.
Dagen etter er Richard tilbake i sitt vanlige liv. Men mye er endret. Folk legger ikke merke til ham. Ingen kjenner ham på kontoret. Og når han er hjemme igjen så oppdager han at en eiendomsmegler prøver å leie ut leiligheten hans. Han har med folk på visning selv om Richard ligger i badekaret.
Richard forstår at noe merkelig har skjedd med ham mens han har vært sammen med Door og markien. Han må prøve å finne dem for å få tilbake livet sitt. Han må dra til London Below - en del av London som ingen av byens vanlige innbyggere vet om eller kan se. Et område som ligger under London, men som også befinner seg i andre tidsaldre. Et sted hvor det foregår ting som Richard ikke kan fatte. Det bor en engel på British Museum. Og det er en virkelig jarl på undergrunnsbanen ved Earls Court. Og du bør for all del unngå gjeterne ved Shepherds Bush!
Richard finner Door og markien og følger dem på en reise hvor Door vil hevne sin drepte familie. Samtidig blir de forfulgt av de to groteske personene som lette etter Door i Richards leilighet.
Neil Gaiman er nok mest kjent som forfatter av tegneserien Sandman. Men han har også skrevet en del science fiction og fantasy.
Og dette er bra! Når jeg først hadde begynt på Neverwhere så kunne jeg vanskelig legge den fra meg. Historien er full av merkelige personer og hendelser som foregår i London sett gjennom et narrespeil. Slutten er dramatisk og uventet.
Neverwhere er også produsert som en tvserie av BBC. Den ligger og venter på meg på dvdspilleren.
Boken kan kjøpes på play.com.
Play.com sier:
Under the streets of London there's a world most people could never even dream of - a city of monsters and saints, murderers and angels, and pale girls in black velvet. Richard Mayhew is a young businessman who is about to find out more than he bargained for about this other London. A single act of kindness catapults him out of his safe and predictable life and into a world that is at once eerily familiar and yet utterly bizarre. There's a girl named Door, an Angel called Islington, an Earl who holds Court on the carriage of a Tube train, a Beast in a labyrinth, and dangers and delights beyond imagining...And Richard, who only wants to go home, is to find a strange destiny waiting for him below the streets of his native city.
Terningkast 6.
En dag er Richard og hans forlovede på vei til en viktig middag. De kommer over en ung jente som er hardt skadet. Hun er livredd og bønnfaller dem om å ikke ta henne til noe sykehus, men istedet ta henne med til et trygt sted. Richard gjør som hun ber om og tar henne med hjem.
Jenta som heter Door er tydeligvis forfulgt av svært merkelige personer. Like etter at de er kommet hjem til Richard og har stelt sårene hennes banker to av dem på døren. To groteske personer som skremmer vettet av Richard. De gjennom søker leiligheten hans, men merkelig nok finner de ikke Door.
Door ber Richard om å hente hjelp. Han får en omfattende og detaljert beskrivelse om hvordan han skal kontakte noen som kan hjelpe henne. Han følger instruksjonene og finner en merkelig mann som kaller seg marki de Carabas. Sammen med ham hjelper Richard Door å komme i sikkerhet. De må gå merkelige steder som Richard ikke trodde eksisterte i London.
Dagen etter er Richard tilbake i sitt vanlige liv. Men mye er endret. Folk legger ikke merke til ham. Ingen kjenner ham på kontoret. Og når han er hjemme igjen så oppdager han at en eiendomsmegler prøver å leie ut leiligheten hans. Han har med folk på visning selv om Richard ligger i badekaret.
Richard forstår at noe merkelig har skjedd med ham mens han har vært sammen med Door og markien. Han må prøve å finne dem for å få tilbake livet sitt. Han må dra til London Below - en del av London som ingen av byens vanlige innbyggere vet om eller kan se. Et område som ligger under London, men som også befinner seg i andre tidsaldre. Et sted hvor det foregår ting som Richard ikke kan fatte. Det bor en engel på British Museum. Og det er en virkelig jarl på undergrunnsbanen ved Earls Court. Og du bør for all del unngå gjeterne ved Shepherds Bush!
Richard finner Door og markien og følger dem på en reise hvor Door vil hevne sin drepte familie. Samtidig blir de forfulgt av de to groteske personene som lette etter Door i Richards leilighet.
Neil Gaiman er nok mest kjent som forfatter av tegneserien Sandman. Men han har også skrevet en del science fiction og fantasy.
Og dette er bra! Når jeg først hadde begynt på Neverwhere så kunne jeg vanskelig legge den fra meg. Historien er full av merkelige personer og hendelser som foregår i London sett gjennom et narrespeil. Slutten er dramatisk og uventet.
Neverwhere er også produsert som en tvserie av BBC. Den ligger og venter på meg på dvdspilleren.
Boken kan kjøpes på play.com.
Play.com sier:
Under the streets of London there's a world most people could never even dream of - a city of monsters and saints, murderers and angels, and pale girls in black velvet. Richard Mayhew is a young businessman who is about to find out more than he bargained for about this other London. A single act of kindness catapults him out of his safe and predictable life and into a world that is at once eerily familiar and yet utterly bizarre. There's a girl named Door, an Angel called Islington, an Earl who holds Court on the carriage of a Tube train, a Beast in a labyrinth, and dangers and delights beyond imagining...And Richard, who only wants to go home, is to find a strange destiny waiting for him below the streets of his native city.
Terningkast 6.
Saturday, July 18, 2009
ROMAN:"Modesty Blaise, Cobra Trap" av Peter O'Donnell
Modesty Blaise dukker første gang opp i romanen "Modesty Blaise" i 1965. Totalt ble det skrevet 13 bøker om henne. "Cobra Trap" er den siste.
Modesty Blaise var en uvanlig romanfigur da hun dukket opp. En sterk og hardtslående kvinne som også brukte sin seksualitet slik hun selv ville. Med andre ord noe helt annet enn bimboen som vanligvis dukker opp i action-bøker. Hun har fått mange kvinnelige, feministiske fans på grunn av dette.
Modesty dukker første gang opp i et tilbakeblikk til 1945. Da er hun en ung jente som lever som flyktning på Balkan. Hun reiser rundt sammen med en gammel mann som lærer henne å lese og mange andre ting. Det er et hardt liv å leve som flyktning, men Modesty lærer å forsvare dem begge..
Senere dukker hun opp igjen i en kriminell gjeng i Frankrike. Hun tar etter hvert over styringen av gjengen.
Første bok "Modesty Blaise" starter etter at Modesty og hennes høyre hånd Willy Garvin har pensjonert seg og bosatt seg i London. De er svært velstående, men kjeder seg. Så når Sir Tarrant som er sjef for en gren av britisk etterretning har et oppdrag til dem så er de ikke så vanskelige å be.
Dette er mønsteret som gjentar seg: Modesty og Willy gjør oppdrag for Sir Tarrant. Ikke fordi han betaler dem eller presser dem, men fordi livet som vanlige folk blir for kjedelig.
"Cobra Trap" er den siste boken om Modesty og Willy. Det er en novellesamling som knytter sammen en del av de løse trådene. Novellen "Cobra Trap"er lagt litt frem i tid etter at de egentlig er blitt for gamle til kamp. Men når deres venner trenger hjelp så tar de et siste oppdrag. Det er tydelig at O'Donnel ikke vil at andre skal ta over figurene hans, så han lager an avslutning som gjør det vanskelig å fortsette historien.
Jeg elsker disse bøkene! Jeg har et komplett sett hjemme og et komplett sett på hytta. Dessuten har jeg hørt at noen slemme svensker kan vise veien til en sett som er scannet inn....
Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg er så hektet. Det er nok blandingen av action og personbeskrivelsene som treffer meg. Jeg har nok lest de fleste bøkene i serien over 10 ganger hver. I sommer ser det ut som om jeg kommer gjennom hele rekken en gang til.
NB: Det finnes også en tegnet serie om Modesty og Willy. Jeg liker den ikke noe særlig. Det er også lavet noen filmer. Den siste er ikke så ille, men den første er forferdelig.
Tarrantino er Modesty-fan, så jeg lever i håpet om at han skal lage en skikkelig film. Min favoritt til å spille Modesty er Kate Beckinsale. Hun er den perfekte blandingen av tøff, sexy, søt og engelsk.....
Bøkene er ikke så lette å få tak i lenger, men amazon.com har ihvertfall noen titler.
Amazon sier:
It's taken five years for this 13th and final Modesty Blaise cult classic to reach American shores, and fans who have followed the action-packed exploits of the lethal crime-fighting team of femme fatale Blaise and her knife-wielding partner, Willie Garvin, will not be disappointed with this collection of five short stories. O'Donnell's immensely satisfying farewell to the team (which originated in a 1963 comic strip and the 1965 novel Modesty Blaise) spans Modesty's entire career, thus serving as a fitting introduction to newcomers and satisfying retrospective for fans. "The Bellman" finds Modesty and Willie being hunted on a deserted island by three assassins. In "The Dark Angels," the two protect an oilman from a team of acrobatic killers. "Old Alex," a direct sequel to the novel Dead Man's Handle, mixes an amnesia tale with a fight to the death with the industrial spy group Salamander Four. "The Girl with the Black Balloon" is a devilishly clever kidnapping/rescue caper. And the final, title story features a 52-year-old Modesty, long retired but back in action to save friends from a South American uprising. Often called a female James Bond and certainly the first of the breed Modesty never lapses into self-parody and her illegal capers are governed by a moral code never crossed. Emphasizing hand-to-hand combat over automatic weapons, the octogenarian author still dazzles with exciting action, surprising twists and refreshing humor. His heroine will be missed (until her adventures are brought back into print).
Terningkast 6
Modesty Blaise var en uvanlig romanfigur da hun dukket opp. En sterk og hardtslående kvinne som også brukte sin seksualitet slik hun selv ville. Med andre ord noe helt annet enn bimboen som vanligvis dukker opp i action-bøker. Hun har fått mange kvinnelige, feministiske fans på grunn av dette.
Modesty dukker første gang opp i et tilbakeblikk til 1945. Da er hun en ung jente som lever som flyktning på Balkan. Hun reiser rundt sammen med en gammel mann som lærer henne å lese og mange andre ting. Det er et hardt liv å leve som flyktning, men Modesty lærer å forsvare dem begge..
Senere dukker hun opp igjen i en kriminell gjeng i Frankrike. Hun tar etter hvert over styringen av gjengen.
Første bok "Modesty Blaise" starter etter at Modesty og hennes høyre hånd Willy Garvin har pensjonert seg og bosatt seg i London. De er svært velstående, men kjeder seg. Så når Sir Tarrant som er sjef for en gren av britisk etterretning har et oppdrag til dem så er de ikke så vanskelige å be.
Dette er mønsteret som gjentar seg: Modesty og Willy gjør oppdrag for Sir Tarrant. Ikke fordi han betaler dem eller presser dem, men fordi livet som vanlige folk blir for kjedelig.
"Cobra Trap" er den siste boken om Modesty og Willy. Det er en novellesamling som knytter sammen en del av de løse trådene. Novellen "Cobra Trap"er lagt litt frem i tid etter at de egentlig er blitt for gamle til kamp. Men når deres venner trenger hjelp så tar de et siste oppdrag. Det er tydelig at O'Donnel ikke vil at andre skal ta over figurene hans, så han lager an avslutning som gjør det vanskelig å fortsette historien.
Jeg elsker disse bøkene! Jeg har et komplett sett hjemme og et komplett sett på hytta. Dessuten har jeg hørt at noen slemme svensker kan vise veien til en sett som er scannet inn....
Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg er så hektet. Det er nok blandingen av action og personbeskrivelsene som treffer meg. Jeg har nok lest de fleste bøkene i serien over 10 ganger hver. I sommer ser det ut som om jeg kommer gjennom hele rekken en gang til.
NB: Det finnes også en tegnet serie om Modesty og Willy. Jeg liker den ikke noe særlig. Det er også lavet noen filmer. Den siste er ikke så ille, men den første er forferdelig.
Tarrantino er Modesty-fan, så jeg lever i håpet om at han skal lage en skikkelig film. Min favoritt til å spille Modesty er Kate Beckinsale. Hun er den perfekte blandingen av tøff, sexy, søt og engelsk.....
Bøkene er ikke så lette å få tak i lenger, men amazon.com har ihvertfall noen titler.
Amazon sier:
It's taken five years for this 13th and final Modesty Blaise cult classic to reach American shores, and fans who have followed the action-packed exploits of the lethal crime-fighting team of femme fatale Blaise and her knife-wielding partner, Willie Garvin, will not be disappointed with this collection of five short stories. O'Donnell's immensely satisfying farewell to the team (which originated in a 1963 comic strip and the 1965 novel Modesty Blaise) spans Modesty's entire career, thus serving as a fitting introduction to newcomers and satisfying retrospective for fans. "The Bellman" finds Modesty and Willie being hunted on a deserted island by three assassins. In "The Dark Angels," the two protect an oilman from a team of acrobatic killers. "Old Alex," a direct sequel to the novel Dead Man's Handle, mixes an amnesia tale with a fight to the death with the industrial spy group Salamander Four. "The Girl with the Black Balloon" is a devilishly clever kidnapping/rescue caper. And the final, title story features a 52-year-old Modesty, long retired but back in action to save friends from a South American uprising. Often called a female James Bond and certainly the first of the breed Modesty never lapses into self-parody and her illegal capers are governed by a moral code never crossed. Emphasizing hand-to-hand combat over automatic weapons, the octogenarian author still dazzles with exciting action, surprising twists and refreshing humor. His heroine will be missed (until her adventures are brought back into print).
Terningkast 6
Monday, June 22, 2009
DINGS: Filmrom
Endelig er filmrommet på plass. Her er detaljene:
Selve rommet
Jeg bruker kjellerstuen. Det er langt fra et ideelt filmrom. Jeg sitter i en sofa med ryggen til kjellertrappen. Lerretet er på samme vegg som store vinduer ut mot haven. På venstre side er det en murvegg med peis og parafinovn. Halve høyre vegg er en liten nisje. Avstanden fra sofaen til lerretet er ca 3,5 meter. Så det er er et rom med lysproblemer og masse reflekser.
Projektoren
Jeg har kjøpt en Mitsubishi hc-5500 full hd-projektor. Den er fantastisk! Viften er så stille at man virkelig må konsentrere seg for å høre den. Og bildet er gnistrende klart med flotte farger selv om altså rommet ikke er godt blendet. (Jeg kjører ikke sparemodus på lampen).
Den var linse med så vid vinkel at jeg får 2,5 meter bilde selv om det altså er under fire meter fra projektor til lerret. Dette var faktisk et problem for andre projektorer jeg så på. De kunne gi maks 2 meters bredde i mitt rom.
På grunn av rommets form så har jeg måttet henge opp projektoren litt til høyre for midtlinje til lerretet. Det viser seg at projektoren ikke kan håndtere skjevhet i dette planet. Puristene blant oss liker nok ikke dette, men jeg klarer ikke se noen feil, hverken fokus eller bildeskjevhet.
Alternativet hadde vært at høye folk hadde skallet i projektoren når de kommer ned kjellertrappen.
Lerretet
Et Grandview-lerret til å trekke ned. Siden jeg har problematiske lysforhold så valgte jeg et grått lerret. Kombinasjonen lerret og projektor er glimrende!
Lerretet er 2,5 meter bredt. Det er egentlig 4/3-format, men det gjør jo ingenting. Det er faktisk en fordel siden noen filmer, spesielt tv-serier, er i 4/3-format. Det virker for øvrig som om projektoren håndterer format-skifter automatisk og problemfritt.
Bluray-spiller
Jeg fikk en Samsung 1500 til jul og det er den jeg bruker. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe en ny til filmrommet, men foreløpig får jeg klare meg uten bluray i stuen.
Tror det er lurt å vente litt med å kjøpe ny bluray. Det er tydeligvis mye som ikke er helt standardisert og ferdig på dette området. Spilleren har vakre bilder når den spiller bluray-skiver, men mekanisk er den ikke så god. Det er utrolig mye rare lyder fra den når den laster filmen, bytter meny og spoler. Spesielt spoling er merkverdig dårlig. vanlige dvd-skiver har de samme problemene. Fine bilder der også, men jeg tror ikke den oppskalerer særlig bra.
Spilleren kan oppdatere seg selv via nettet. Dette har den gjort en rekke ganger siden jeg fikk den. Ingen åpenbare endringer, men nå har den ihvertfall BD-2.0. Om det er en fin og viktig ting er mere usikkert. Hittil virker det forvirrende og unyttig.
Høytalere
Dali fronthøytalere, B&W senter, Audio Pro sub, Celestion bak/surround. Med andre ord mangler jeg de to ekstra bakhøytalerne i et riktig 7+1 oppsett. Uansett har jeg ikke noe sted å sette dem. Neppe aktuelt å sette dem halvveis opp i kjellertrappen :-)
Høytalerne er helt ok. Spesielt front+senter er svært bra. Bak-høytalerne er litt billige, men jeg hører vel ikke så stor forskjell der....
Forsterker
Jeg kjøpte Denon AVR-1907 for omtrent et år siden. Jeg bommet nok litt der. Hadde jeg ventet noen få minutter hadde jeg fått HDMI-innganger. Slik det er så blir det litt knotete. Jeg må kjøre HDMI fra bluray til projektor. Og optisk kabel fra bluray til forsterker. Det er muligens dette som gjør at jeg noen ganger opplever dårlig leppesynk.
Ellers spiller forsterkeren helt greit. Det mangler (naturligvis) de nye bluray-lydtypene, men DTS-lysen er slett ikke værst.
Forsterkeren settes automatisk opp ved hjelp av mikrofon. Jeg plasserer bare mikrofonen der jeg vil sitte og starter oppsettet. Forsterkeren driver for seg selv en stund og spiller hvit støy. Så måler den og tenker litt og så er alt kalibrert slik den synes det bør være.
Og slik blir det! Jeg har aldri følt meg så maktesløst overfor en dings som her. Det er (for meg) helt umulig å endre på noe som helst. Enten er jeg dum eller så er dette den dårligste brukerinterface/fjernkontroll jeg har opplevd.
Oppsummering
Det er alltid ting som kunne vært bedre, men egentlig er dette er kjempebra! Lekkert bilde og god 5+1-lyd.
Det eneste skåret i gleden er at husets unge også har oppdaget filmrommet mitt. Så nå har de koplet til PS3 og spiller Guitar Hero med trommer og gitar. Og ser filmer med kompiser.
Men noen ganger får jeg slippe til....
Selve rommet
Jeg bruker kjellerstuen. Det er langt fra et ideelt filmrom. Jeg sitter i en sofa med ryggen til kjellertrappen. Lerretet er på samme vegg som store vinduer ut mot haven. På venstre side er det en murvegg med peis og parafinovn. Halve høyre vegg er en liten nisje. Avstanden fra sofaen til lerretet er ca 3,5 meter. Så det er er et rom med lysproblemer og masse reflekser.
Projektoren
Jeg har kjøpt en Mitsubishi hc-5500 full hd-projektor. Den er fantastisk! Viften er så stille at man virkelig må konsentrere seg for å høre den. Og bildet er gnistrende klart med flotte farger selv om altså rommet ikke er godt blendet. (Jeg kjører ikke sparemodus på lampen).
Den var linse med så vid vinkel at jeg får 2,5 meter bilde selv om det altså er under fire meter fra projektor til lerret. Dette var faktisk et problem for andre projektorer jeg så på. De kunne gi maks 2 meters bredde i mitt rom.
På grunn av rommets form så har jeg måttet henge opp projektoren litt til høyre for midtlinje til lerretet. Det viser seg at projektoren ikke kan håndtere skjevhet i dette planet. Puristene blant oss liker nok ikke dette, men jeg klarer ikke se noen feil, hverken fokus eller bildeskjevhet.
Alternativet hadde vært at høye folk hadde skallet i projektoren når de kommer ned kjellertrappen.
Lerretet
Et Grandview-lerret til å trekke ned. Siden jeg har problematiske lysforhold så valgte jeg et grått lerret. Kombinasjonen lerret og projektor er glimrende!
Lerretet er 2,5 meter bredt. Det er egentlig 4/3-format, men det gjør jo ingenting. Det er faktisk en fordel siden noen filmer, spesielt tv-serier, er i 4/3-format. Det virker for øvrig som om projektoren håndterer format-skifter automatisk og problemfritt.
Bluray-spiller
Jeg fikk en Samsung 1500 til jul og det er den jeg bruker. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe en ny til filmrommet, men foreløpig får jeg klare meg uten bluray i stuen.
Tror det er lurt å vente litt med å kjøpe ny bluray. Det er tydeligvis mye som ikke er helt standardisert og ferdig på dette området. Spilleren har vakre bilder når den spiller bluray-skiver, men mekanisk er den ikke så god. Det er utrolig mye rare lyder fra den når den laster filmen, bytter meny og spoler. Spesielt spoling er merkverdig dårlig. vanlige dvd-skiver har de samme problemene. Fine bilder der også, men jeg tror ikke den oppskalerer særlig bra.
Spilleren kan oppdatere seg selv via nettet. Dette har den gjort en rekke ganger siden jeg fikk den. Ingen åpenbare endringer, men nå har den ihvertfall BD-2.0. Om det er en fin og viktig ting er mere usikkert. Hittil virker det forvirrende og unyttig.
Høytalere
Dali fronthøytalere, B&W senter, Audio Pro sub, Celestion bak/surround. Med andre ord mangler jeg de to ekstra bakhøytalerne i et riktig 7+1 oppsett. Uansett har jeg ikke noe sted å sette dem. Neppe aktuelt å sette dem halvveis opp i kjellertrappen :-)
Høytalerne er helt ok. Spesielt front+senter er svært bra. Bak-høytalerne er litt billige, men jeg hører vel ikke så stor forskjell der....
Forsterker
Jeg kjøpte Denon AVR-1907 for omtrent et år siden. Jeg bommet nok litt der. Hadde jeg ventet noen få minutter hadde jeg fått HDMI-innganger. Slik det er så blir det litt knotete. Jeg må kjøre HDMI fra bluray til projektor. Og optisk kabel fra bluray til forsterker. Det er muligens dette som gjør at jeg noen ganger opplever dårlig leppesynk.
Ellers spiller forsterkeren helt greit. Det mangler (naturligvis) de nye bluray-lydtypene, men DTS-lysen er slett ikke værst.
Forsterkeren settes automatisk opp ved hjelp av mikrofon. Jeg plasserer bare mikrofonen der jeg vil sitte og starter oppsettet. Forsterkeren driver for seg selv en stund og spiller hvit støy. Så måler den og tenker litt og så er alt kalibrert slik den synes det bør være.
Og slik blir det! Jeg har aldri følt meg så maktesløst overfor en dings som her. Det er (for meg) helt umulig å endre på noe som helst. Enten er jeg dum eller så er dette den dårligste brukerinterface/fjernkontroll jeg har opplevd.
Oppsummering
Det er alltid ting som kunne vært bedre, men egentlig er dette er kjempebra! Lekkert bilde og god 5+1-lyd.
Det eneste skåret i gleden er at husets unge også har oppdaget filmrommet mitt. Så nå har de koplet til PS3 og spiller Guitar Hero med trommer og gitar. Og ser filmer med kompiser.
Men noen ganger får jeg slippe til....
Wednesday, May 13, 2009
DINGS: Sony PRS 505
Jeg har ønsket meg en ebok-leser lenge. Hver gang jeg er innom Amazon så vokser begjæret etter en Kindle. Men dessverre er en Kindle vanskelig/ulovlig å benytte utenfor USA. Dessuten er det en veldig lukket plattform. Så Kindle er ikke aktuell idag.
Etter å ha googlet noen dager så har jeg valgt en Sony PRS 505. Den får mange gode ord på nettet og er ganske åpen. Spesielt hvis man ikke bruker Sonys egen software for å håndtere ebøkene.
Det er for øvrig kommet en nyere versjon som heter PRS 700. Den har touchskjerm, men den får dårlig kritikk fra de som har prøvet den. Den berøringsfølsomme delen av skjermen er et ekstra lag som de har lagt over selve skjermen. Resultatet skal være at skjermen blir vanskeligere å lese i sollys
Jeg kjøpte den fra IT24.no. Et lite firma som ser ut til å være de eneste som importerer den til Norge.
Leseren ser riktig lekker ut i børstet aluminium. Den er på størrelse med en tynn pocketbok. Den har innebygget minne pluss plass til to minnekort. Ebøker er små, så plass er ikke noe problem.
Jeg er 100% fornøyd med å bruke leseren!
Teksten er lett å lese uten at jeg blir sliten i øynene. Jeg kan justere størrelsen på teksten, så jeg klarer meg som oftest uten briller. Den har ikke innebygget lys, så man må ha leselys. Den fungerer ellers perfekt også i sollys. Og den bruker nesten ikke strøm.
Det er masse bøker tilgjengelig gratis.
For eksempel Gutenbergprosjektet som gratis legger ut bøker som ikke lenger er beskyttet av copyright. Ellers finnes det noen slemme svensker som forteller hvor man kan finne ebøker. Spesielt er det masse science fiction og fantasy tilgjengelig.
Det er masse bøker som kan kjøpes.
For eksempel fra digitalbok.no eller ebooks.com. De har masse titler og helt greie priser.
Sony har også en egen ebokhandel, men merkverdig nok er den stengt for annet enn USA og Canada.
Se ellers DRM-helvete lenger ned.
Veldig bra software.
Jeg bruker som sagt ikke Sonys egen software. Istedet bruker jeg Calibre som jeg er veldig fornøyd med. Den konverterer det meste til passende format for leseren. Den kan også følge med på RSS-feeds, laste ned artikler og pakke dem inn som ebøker. Jeg følger for eksempel Scientific American pluss diverse blogger på den måten.
Lese PDF-dokumenter.
Dette er vel det eneste området hvor jeg ikke er 100% fornøyd. Jeg vil bruke leseren til å lese pdf-dokumenter som for eksempel Spring-dokumentasjon, Scala-bok osv. Dette går nesten bra. Ren tekst er greit, men figurer kan skape problemer. De kan bli så store at de ikke fungerer på leserens lille skjerm. Og noen ganger kommer de på feil sted i teksten. Muligens noen triks jeg ikke har fått med meg i bruke av Calibre.
DRM-helvete.
Man kommer til dette helvetet når man kjøper bøker. For eksempel ebooks.com støtter Adobe, Mobi og Microsoft Reader. Ingen av disse finnes på Sony. Og filene er DRM-beskyttet slik at Calibre ikke kan konvertere dem.
Men det er håp. Mobi-formatet kan strippes for DRM vha et fiffig lite python-script. Og etterpå så tar Calibre tak i filen og legger den pent over til leseren. Men det virker utrolig irriterende å drive med slikt når det gjelder en ebok som jeg har betalt og som jeg ikke har tenkt å la de slemme svenskene få vite om...
Konklusjon
Selv om det finnes små problemer så er dette en kjempedings! Istedet for å ta med en kasse bøker på ferie så planlegger jeg å kun ta med leseren neste gang. Og etterhvert må man tro at forlagene blir flinkere til å utnytte ebok-formatet.
Terningkast 6
Etter å ha googlet noen dager så har jeg valgt en Sony PRS 505. Den får mange gode ord på nettet og er ganske åpen. Spesielt hvis man ikke bruker Sonys egen software for å håndtere ebøkene.
Det er for øvrig kommet en nyere versjon som heter PRS 700. Den har touchskjerm, men den får dårlig kritikk fra de som har prøvet den. Den berøringsfølsomme delen av skjermen er et ekstra lag som de har lagt over selve skjermen. Resultatet skal være at skjermen blir vanskeligere å lese i sollys
Jeg kjøpte den fra IT24.no. Et lite firma som ser ut til å være de eneste som importerer den til Norge.
Leseren ser riktig lekker ut i børstet aluminium. Den er på størrelse med en tynn pocketbok. Den har innebygget minne pluss plass til to minnekort. Ebøker er små, så plass er ikke noe problem.
Jeg er 100% fornøyd med å bruke leseren!
Teksten er lett å lese uten at jeg blir sliten i øynene. Jeg kan justere størrelsen på teksten, så jeg klarer meg som oftest uten briller. Den har ikke innebygget lys, så man må ha leselys. Den fungerer ellers perfekt også i sollys. Og den bruker nesten ikke strøm.
Det er masse bøker tilgjengelig gratis.
For eksempel Gutenbergprosjektet som gratis legger ut bøker som ikke lenger er beskyttet av copyright. Ellers finnes det noen slemme svensker som forteller hvor man kan finne ebøker. Spesielt er det masse science fiction og fantasy tilgjengelig.
Det er masse bøker som kan kjøpes.
For eksempel fra digitalbok.no eller ebooks.com. De har masse titler og helt greie priser.
Sony har også en egen ebokhandel, men merkverdig nok er den stengt for annet enn USA og Canada.
Se ellers DRM-helvete lenger ned.
Veldig bra software.
Jeg bruker som sagt ikke Sonys egen software. Istedet bruker jeg Calibre som jeg er veldig fornøyd med. Den konverterer det meste til passende format for leseren. Den kan også følge med på RSS-feeds, laste ned artikler og pakke dem inn som ebøker. Jeg følger for eksempel Scientific American pluss diverse blogger på den måten.
Lese PDF-dokumenter.
Dette er vel det eneste området hvor jeg ikke er 100% fornøyd. Jeg vil bruke leseren til å lese pdf-dokumenter som for eksempel Spring-dokumentasjon, Scala-bok osv. Dette går nesten bra. Ren tekst er greit, men figurer kan skape problemer. De kan bli så store at de ikke fungerer på leserens lille skjerm. Og noen ganger kommer de på feil sted i teksten. Muligens noen triks jeg ikke har fått med meg i bruke av Calibre.
DRM-helvete.
Man kommer til dette helvetet når man kjøper bøker. For eksempel ebooks.com støtter Adobe, Mobi og Microsoft Reader. Ingen av disse finnes på Sony. Og filene er DRM-beskyttet slik at Calibre ikke kan konvertere dem.
Men det er håp. Mobi-formatet kan strippes for DRM vha et fiffig lite python-script. Og etterpå så tar Calibre tak i filen og legger den pent over til leseren. Men det virker utrolig irriterende å drive med slikt når det gjelder en ebok som jeg har betalt og som jeg ikke har tenkt å la de slemme svenskene få vite om...
Konklusjon
Selv om det finnes små problemer så er dette en kjempedings! Istedet for å ta med en kasse bøker på ferie så planlegger jeg å kun ta med leseren neste gang. Og etterhvert må man tro at forlagene blir flinkere til å utnytte ebok-formatet.
Terningkast 6
Sunday, April 05, 2009
ROMAN: "The Road" av Cormac McCarthy
En mann og en gutt er på vandring gjennom USA. De er på vei mot kysten. De har alt de eier i en gammel trillevogn - klær, presenninger og litt mat. Dessuten har mannen en revolver med noen får patroner.
Det er iskaldt og dødt der de går. All vegetasjon er død og ingenting kan vokse i den uttørkede jorden. Luften er full av sot så de må pusten gjennom tøymasker. Men mannen har allerede fått skader av soten - han hoster hele tiden og noen gang hoster han opp blod.
Hele tiden er de på leting etter mat. De leter gjennom forlatte hus og byer, men mange har vært før dem så nesten alt spiselig er tatt allerede.
Det er nesten helt tomt for andre mennesker rundt dem. Noen ganger ser de folk, men da gjemmer de seg. Alle har nok med seg selv, og det er ingenting å dele. Og når det er umulig å finne mat så blir mennesker hensynsløse rovdyr som jakter på hverandre.
Forfatteren forklarer ingenting i denne boken. Vi får aldri vite hvilken ulykke som har funnet sted. Jeg kan tenke meg at det har vært en atomkrig og at verden er inne i en atomvinter. Men det er også tenkelig at det har vært en miljøkatastrofe som har utryddet nesten alt liv.
Språket i boken understreker det triste og golde landskapet. Det er ekstremt kortfattet; nesten uten adjektiver. Ingenting forklares, så vi må selv bygge bilder i hodene våre.
Og det er dystre bilder! Noen av dem skulle jeg gjerne ha fjernet.
Det er nok her McCormacs styrke som forfatter ligger. Jeg har tidligere lest hans Blood Meridian. På samme måte som The Road så har jeg bilder i hodet derfra som jeg egentlig kunne tenke meg å glemme.
Så dette er ihvertfall ikke en bok som du forholder deg likegyldig til. Jeg satt oppe til tre en natt for å lese den ferdig. Boken er i ferd med å filmatiseres, men jeg kommer ikke til å se den. Bildene i hodet mitt er sterke nok.....
Kan kjøpes på amazon.com
Amazon sier:
Violence, in McCarthy's postapocalyptic tour de force, has been visited worldwide in the form of a "long shear of light and then a series of low concussions" that leaves cities and forests burned, birds and fish dead and the earth shrouded in gray clouds of ash. In this landscape, an unnamed man and his young son journey down a road to get to the sea. (The man's wife, who gave birth to the boy after calamity struck, has killed herself.) They carry blankets and scavenged food in a shopping cart, and the man is armed with a revolver loaded with his last two bullets. Beyond the ever-present possibility of starvation lies the threat of roving bands of cannibalistic thugs. The man assures the boy that the two of them are "good guys," but from the way his father treats other stray survivors the boy sees that his father has turned into an amoral survivalist, tenuously attached to the morality of the past by his fierce love for his son. McCarthy establishes himself here as the closest thing in American literature to an Old Testament prophet, trolling the blackest registers of human emotion to create a haunting and grim novel about civilization's slow death after the power goes out.
Copyright © Reed Business Information
Terningkast 6
Det er iskaldt og dødt der de går. All vegetasjon er død og ingenting kan vokse i den uttørkede jorden. Luften er full av sot så de må pusten gjennom tøymasker. Men mannen har allerede fått skader av soten - han hoster hele tiden og noen gang hoster han opp blod.
Hele tiden er de på leting etter mat. De leter gjennom forlatte hus og byer, men mange har vært før dem så nesten alt spiselig er tatt allerede.
Det er nesten helt tomt for andre mennesker rundt dem. Noen ganger ser de folk, men da gjemmer de seg. Alle har nok med seg selv, og det er ingenting å dele. Og når det er umulig å finne mat så blir mennesker hensynsløse rovdyr som jakter på hverandre.
Forfatteren forklarer ingenting i denne boken. Vi får aldri vite hvilken ulykke som har funnet sted. Jeg kan tenke meg at det har vært en atomkrig og at verden er inne i en atomvinter. Men det er også tenkelig at det har vært en miljøkatastrofe som har utryddet nesten alt liv.
Språket i boken understreker det triste og golde landskapet. Det er ekstremt kortfattet; nesten uten adjektiver. Ingenting forklares, så vi må selv bygge bilder i hodene våre.
Og det er dystre bilder! Noen av dem skulle jeg gjerne ha fjernet.
Det er nok her McCormacs styrke som forfatter ligger. Jeg har tidligere lest hans Blood Meridian. På samme måte som The Road så har jeg bilder i hodet derfra som jeg egentlig kunne tenke meg å glemme.
Så dette er ihvertfall ikke en bok som du forholder deg likegyldig til. Jeg satt oppe til tre en natt for å lese den ferdig. Boken er i ferd med å filmatiseres, men jeg kommer ikke til å se den. Bildene i hodet mitt er sterke nok.....
Kan kjøpes på amazon.com
Amazon sier:
Violence, in McCarthy's postapocalyptic tour de force, has been visited worldwide in the form of a "long shear of light and then a series of low concussions" that leaves cities and forests burned, birds and fish dead and the earth shrouded in gray clouds of ash. In this landscape, an unnamed man and his young son journey down a road to get to the sea. (The man's wife, who gave birth to the boy after calamity struck, has killed herself.) They carry blankets and scavenged food in a shopping cart, and the man is armed with a revolver loaded with his last two bullets. Beyond the ever-present possibility of starvation lies the threat of roving bands of cannibalistic thugs. The man assures the boy that the two of them are "good guys," but from the way his father treats other stray survivors the boy sees that his father has turned into an amoral survivalist, tenuously attached to the morality of the past by his fierce love for his son. McCarthy establishes himself here as the closest thing in American literature to an Old Testament prophet, trolling the blackest registers of human emotion to create a haunting and grim novel about civilization's slow death after the power goes out.
Copyright © Reed Business Information
Terningkast 6
Thursday, April 02, 2009
TEGNESERIE: "Watchmen" av Alan Moore og Dave Gibbons
USA var tidligere full av superhelter. Maskerte helter som bekjempet kriminalitet og andre uhumskheter.
Superhelter finnes i mange varianter. For eksempel Rorschach som er en svært brutal og nådeløs mann. Eller Nite-Owl som er et godt menneske som prøver å opprettholde lov og orden uten unødig vold. Den eneste av superheltene som har overmenneskelige krefter er Dr Manhattan. Han er resultatet av et uhell på et forskningsinstitutt og har nesten ufattelige krefter. Han er den viktigste brikken i USAs forsvar i terrorbalansen. Og det viktigste våpenet hvis USA skal slå tilbake i en atomkrig.
Ellers har superheltene de samme gleder og laster som vanlige mennesker. De har julefest sammen og noen drikker for mye og gjør dumme ting...
Men etterhvert blir superheltene mindre populære. Det ender med at fattes en lov mot dem. Etter dette er det bare noen få aktive superhelter igjen. Først og fremst de som er nyttige for USAs forsvar og som samarbeider med CIA. Og Rorschach som fortsetter å bekjempe kriminalitet på sin kompromissløse måte.
De andre superheltene ender som vanlige mennesker - noen er gamle på pleiehjem, noen har alkoholproblemer og noen får seg vanlige jobber.
Men så blir en av den gamle gruppen, The Comedian, drept. Og andre av de gamle heltene blir også forsøkt tatt av dage. Dr Manhattan blir utsatt for stygge bakvaskelser, og som den meget sårbare person han er trekker han seg tilbake til Mars. Og uten Dr Manhattan så begynner terrorbalansen å vakle. Faren for atomkrig øker dag for dag.
Rorschach begynner å etterforske det som har skjedd. Han klarer å få Nite Owl til å finne frem sitt gamle kostyme for å hjelpe ham. De blir etterhvert sikre på at det ligger en meget utspekulert plan bak det hele.
Vanligvis liker jeg ikke tegneserier, men dette er bra! En lang og detaljert historie med en svært overraskende slutt. Jeg måtte virkelig konsentrere meg om historien for å få med alle detaljene i tegningene og i dialogene.
Egentlig kjøpte jeg boken for å forberede meg til å se filmen Watchmen. Nå er jeg bekymret for at filmen vil bli en skuffelse.....
Kan kjøpes på Outland i den gamle Østbanehallen.
Amazon sier:
Has any comic been as acclaimed as Alan Moore and Dave Gibbons' Watchmen? Possibly only Frank Miller's The Dark Knight Returns, but Watchmen remains the critics' favorite. Why? Because Moore is a better writer, and Watchmen a more complex and dark and literate creation than Miller's fantastic, subversive take on the Batman myth. Moore, renowned for many other of the genre's finest creations (Saga of the Swamp Thing, V for Vendetta, and From Hell, with Eddie Campbell) first put out Watchmen in 12 issues for DC in 1986-87. It won a comic award at the time (the 1987 Jack Kirby Comics Industry Awards for Best Writer/Artist combination) and has continued to gather praise since. The story concerns a group called the Crimebusters and a plot to kill and discredit them. Moore's characterization is as sophisticated as any novel's. Importantly the costumes do not get in the way of the storytelling; rather they allow Moore to investigate issues of power and control--indeed it was Watchmen, and to a lesser extent Dark Knight, that propelled the comic genre forward, making "adult" comics a reality. The artwork of Gibbons (best known for 2000AD's Rogue Trooper and DC's Green Lantern) is very fine too, echoing Moore's paranoid mood perfectly throughout. Packed with symbolism, some of the overlying themes (arms control, nuclear threat, vigilantes) have dated but the intelligent social and political commentary, the structure of the story itself, its intertextuality (chapters appended with excerpts from other "works" and "studies" on Moore's characters, or with excerpts from another comic book being read by a child within the story), the finepace of the writing and its humanity mean that Watchmen more than stands up--it keeps its crown as the best the genre has yet produced. --Mark Thwaite
Terningkast 5
Superhelter finnes i mange varianter. For eksempel Rorschach som er en svært brutal og nådeløs mann. Eller Nite-Owl som er et godt menneske som prøver å opprettholde lov og orden uten unødig vold. Den eneste av superheltene som har overmenneskelige krefter er Dr Manhattan. Han er resultatet av et uhell på et forskningsinstitutt og har nesten ufattelige krefter. Han er den viktigste brikken i USAs forsvar i terrorbalansen. Og det viktigste våpenet hvis USA skal slå tilbake i en atomkrig.
Ellers har superheltene de samme gleder og laster som vanlige mennesker. De har julefest sammen og noen drikker for mye og gjør dumme ting...
Men etterhvert blir superheltene mindre populære. Det ender med at fattes en lov mot dem. Etter dette er det bare noen få aktive superhelter igjen. Først og fremst de som er nyttige for USAs forsvar og som samarbeider med CIA. Og Rorschach som fortsetter å bekjempe kriminalitet på sin kompromissløse måte.
De andre superheltene ender som vanlige mennesker - noen er gamle på pleiehjem, noen har alkoholproblemer og noen får seg vanlige jobber.
Men så blir en av den gamle gruppen, The Comedian, drept. Og andre av de gamle heltene blir også forsøkt tatt av dage. Dr Manhattan blir utsatt for stygge bakvaskelser, og som den meget sårbare person han er trekker han seg tilbake til Mars. Og uten Dr Manhattan så begynner terrorbalansen å vakle. Faren for atomkrig øker dag for dag.
Rorschach begynner å etterforske det som har skjedd. Han klarer å få Nite Owl til å finne frem sitt gamle kostyme for å hjelpe ham. De blir etterhvert sikre på at det ligger en meget utspekulert plan bak det hele.
Vanligvis liker jeg ikke tegneserier, men dette er bra! En lang og detaljert historie med en svært overraskende slutt. Jeg måtte virkelig konsentrere meg om historien for å få med alle detaljene i tegningene og i dialogene.
Egentlig kjøpte jeg boken for å forberede meg til å se filmen Watchmen. Nå er jeg bekymret for at filmen vil bli en skuffelse.....
Kan kjøpes på Outland i den gamle Østbanehallen.
Amazon sier:
Has any comic been as acclaimed as Alan Moore and Dave Gibbons' Watchmen? Possibly only Frank Miller's The Dark Knight Returns, but Watchmen remains the critics' favorite. Why? Because Moore is a better writer, and Watchmen a more complex and dark and literate creation than Miller's fantastic, subversive take on the Batman myth. Moore, renowned for many other of the genre's finest creations (Saga of the Swamp Thing, V for Vendetta, and From Hell, with Eddie Campbell) first put out Watchmen in 12 issues for DC in 1986-87. It won a comic award at the time (the 1987 Jack Kirby Comics Industry Awards for Best Writer/Artist combination) and has continued to gather praise since. The story concerns a group called the Crimebusters and a plot to kill and discredit them. Moore's characterization is as sophisticated as any novel's. Importantly the costumes do not get in the way of the storytelling; rather they allow Moore to investigate issues of power and control--indeed it was Watchmen, and to a lesser extent Dark Knight, that propelled the comic genre forward, making "adult" comics a reality. The artwork of Gibbons (best known for 2000AD's Rogue Trooper and DC's Green Lantern) is very fine too, echoing Moore's paranoid mood perfectly throughout. Packed with symbolism, some of the overlying themes (arms control, nuclear threat, vigilantes) have dated but the intelligent social and political commentary, the structure of the story itself, its intertextuality (chapters appended with excerpts from other "works" and "studies" on Moore's characters, or with excerpts from another comic book being read by a child within the story), the finepace of the writing and its humanity mean that Watchmen more than stands up--it keeps its crown as the best the genre has yet produced. --Mark Thwaite
Terningkast 5
Subscribe to:
Posts (Atom)