Skoleavslutning for Pernilles klasse

FAGBOK: "The Psychology of Judgement and Decision Making" av Scott Plous

Hvorfor gjør vi de valgene vi gjør? Hva styrer dem og hvordan kan de manipuleres? Og hvorfor gjør nesten alle feil valg i endel situasjoner?

Boken starter med en lang rekke spørsmål som leseren skal besvare før han leser boken. Etter som forfatteren går gjennom de forskjellige teoriene som beskriver valg vi foretar så henviser han tilbake til de enkelte spørsmålene. Det er interessant å se hvor god sammenheng det er mellom svarene mine og de poenger han ønsker å belyse. Selv om jeg prøvde å tenke grundig gjennom spørsmålene før jeg besvarte dem så gikk jeg stort sett i de forventede fellene.

Dette er ikke en "... for dummies", men derimot en ganske teoretisk bok. Han går ganske dypt ned i teoriene og beskriver detaljerte psykologiske tester som han og andre har utført. Det er nyttig å ha en viss forståelse for sannsynlighetsregning for å kunne følge resonnementene hans.
Men noe av det han presenterer er praktiske teknikker som for eksempel kan brukes for å styre svarene i en spørreundersøkelse. Kan kanskje bli nyttig en gang....

Kan kjøpes på amazon.

Amazon sier:
This is a fascinating book analyzing how we are all far less Cartesian than we think. In other words, a slew of predictable human bias flaws what we feel is our own objective judgment. The author eminently demonstrates this point by forcing the reader to take a 39 questions test at the beginning of the book. This test is stuffed with all the traps that illustrate the human judgment flaws that he analyzes thoroughly in following specific chapters.

You can view the test as a very entertaining IQ test from hell. The questions seem often simple. But, they are not. Other times, they are obviously difficult. I got a bit more than half of them correct. This was mainly because I had some knowledge or experience regarding certain traps the questions presented. I had made the mistake before. So, I learned from that. When I did not have any prior knowledge of a question, my results were very human, meaning not that good. But, learning the correct answer was both fun and educating.

The author touches on several fascinating probability and statistic concepts. One of them being the Bayes theorem, which suggests that medical screen test can be highly unreliable despite being touted as 80% to 90% accurate. In other words, you better understand the Bayes theorem better than the medical specialists who screen you for various diseases. Because, based on the author's study, doctors don't have a clue. Another chapter had an excellent discussion on correlation vs. causation. This includes some tricky nuances that many analysts in the financial industry trip upon. Another interesting probability concept is why it takes only 23 people in a room to have greater than a 50% that two of them share the same birthday. This seems impossible, but it is true.

The book has obviously a lot more than I am letting on here. I am not going to ruin it for you. It is really fun, educating, and interesting to read. You will also learn a whole lot about how you think, how others think, and how people think in groups. You will also understand how tricky it is to ask truly open and objective questions. Also, polls that seem objective are not due to the subjective structure of the question. I think you will enjoy this book, and I strongly recommend it.
Gaetan Lion

Terningkast 4

ROMAN: "Tyvenes marked" av Jan Guillou

Jan Guillou sine personer er beskrevet i svart-hvitt: heltene er mere heltemodige enn andre helter, feministene er mere feministiske enn Kvinnegruppa Ottar og de usympatiske er helt forferdelige.

Hovedpersonene i denne boken er de nyrike i Stockholm. Som gammel sosialist så hater ham dem intenst og inderlig. De har snytt penger av fimaene og staten, de har rådyre vinkjellere som de har bestilt ferdiglaget, de har svære adelsgods og de jakter på vilt i innhegninger uten å bry seg om skadeskyting.... De eneste som er verre enn dem er deres barn. Rike og snobbete ungdommer som lever på Stockholms in-steder og som er sikre på at pappas penger og advokater gjør dem usårbare.

Rammen om dette hatefulle angrepet på de rike er en kriminalhistorie. Det blir nemlig begått en serie innbrudd i de rikes hjem. Det blir tatt få, men eksklusive ting på hvert sted. Kunst, smykker og ekstremt dyr vin. Og det er ingen ytre tegn på innbrudd... Den som blir satt til å finne ut av dette er en annen av Jan Guillou sine arketyper: den ufattelig dyktige kvinnelige politietterforskeren.

I denne boken skriver Jan Guillou bedre og morsommere enn noengang før. Kontrasten mellom de trauste og dyktige politietterforskerne og de unge, rike og arrogante er glimrende beskrevet.
Også lærer vi noen detaljer om Stockholms in-steder. For eksempel at et "meglerbrett" er et brett med en helflaske vodka, en flaske (dyr) champagne og mange små shotglass. Og de unge mennene har glatte hårsveiser som ser ut som om de er gredd med svinekotteletter. Og med andestjert.

Terningkast 6

FAGBOK: "The Design of Everyday Things" av Donald A. Norman

Dette er en klassiker som først ble utgitt i 1988. Den beskriver brukerinterfacer - ikke på dataystemer, men på vanlige ting. Hvorfor er det ofte så vanskelig å forstå en ukjent telefon. Og hvorfor er det så lett å slå på den gale platen på komfyren (jeg gjør det stadig selv om vi har hatt samme komfyr i 5 år). Forfatteren analyserer mange slike vanlige problemer og beskriver modeller for å lage bedre løsninger.
Dette er som sagt ikke en databok, men tankene og prinsippene er nyttige når man skal lage brukerinterface på et datasystem. Dessuten er den veldig godt skrevet og er full av morsomme eksempler på merkelige brukerinterfacer....

Kan kjøpes på Play.com

Amazon sier:

This is one of the seminal works in the field of User Centered Design. Norman wrote this book well before the Windows operating system was as familiar as the Golden Arches--which only reinforces the idea that certain basic usability principles transcend all forms of objects--from glass doors to Windows Explorer.

Norman does a great job of describing why and how we successfully and unsuccessfully use everyday objects with relevant anecdotes.
His stories are usually accompanied with lists of principles that explain good design and account for human behavior. For example, the fundamental principals of designing for people are to: Provide a good conceptual model, make controls visible and to constantly provide feedback to the user.

So how does one employ good user-centered design? Norman recapitulates his points at the end of the book by listing the seven UCD principles for transforming difficult tasks into easy ones:

1. Use both knowledge in the world and in the head
2. Simplify the structure of tasks
3. Make things visible
4. Get the mappings right
5. Exploit the powers of constraints-Natural & Artificial
6. Design for Error
7. When all else fails, standardize

It's mandatory reading for any usability software engineer but also an interesting and well written book for anyone who's ever pushed a "pull door" or scalded themselves in the shower (which is all of us). Reviewer:Jeffrey Sauro

Terningkast 6

FAGBOK: "JAVA 1.5 Tiger. A Developer's Notebook" av Brett McLaughlin og David Flanagan

Alle snakker om Java 5, så det var på tide å lese en bok om det. Developer's Notebook-serien fra O'Reilly er som vanlig en grei måte å lære litt om noe nytt. Så nå vet jeg litt om Java 5. Nok til at jeg føler at et ganske enkelt og elegant språk ødelegges med klumpete syntaks og unødvendige mekanismer. Mye det samme som skjedde med C++. Spesielt er generics den styggeste syntaks jeg kan huske å ha sett....

Autoboxing og Unboxing er ikke så ille. Endelig kan man tilordne frem og tilbake mellom grunntyper og wrappertyper. Så nå kan man si:
Integer i = 5; Det skulle jo egentlig bare mangle..
Og det logiske uttrykket (i == 5) er sant.

Men naturligvis kan man bli lurt! Hvis vi fortsetter med å si
Integer j = 5;
Da er ikke (j == i) sant! For siden det ikke er grunntyper involvert så unboxes ikke wrapperobjektene. Og da sammenlignes to objekter.....

Dette virker betegnende på Java 5 for meg; snedige nye konstruksjoner, men stadig hull og rariteter.

Men NB: dette er sagt uten å ha kodet noe. Jeg har bare lest boken.

Boken er en typisk Developer's Notebook. Ganske kort og uformell og med masse kodeeksempler. Forfatteren anstrenger seg virkelig for å være kul og entusiastisk! Ordet 'cool' brukes minst en gang per side i boken. Han minner litt om en kristen ungdomsleder i formen. Men det kunne tross alt ha vært verre; han har ikke Bruce Teit(!) sine små historier om mountainbiking og padling. Så noe har vi å være takknemlig for.

Kan kjøpes på Amazon.

Amazon sier:
Java 5.0, code-named "Tiger", promises to be the most significant new version of Java since the introduction of the language. With over a hundred substantial changes to the core language, as well as numerous library and API additions, developers have a variety of new features, facilities, and techniques available. But with so many changes, where do you start? You could read through the lengthy, often boring language specification; you could wait for the latest 500 page tome on concepts and theory; you could even play around with the new JDK, hoping you figure things out--or you can get straight to work with Java 5.0 Tiger: A Developer's Notebook. This no-nonsense, down-and-dirty guide by bestselling Java authors Brett McLaughlin and David Flanagan skips all the boring prose and lecture, and jumps right into Tiger. You'll have a handle on the important new features of the language by the end of the first chapter, and be neck-deep in code before you hit the halfway point. Using the task-oriented format of this new series, you'll get complete practical coverage of generics, learn how boxing and unboxing affects your type conversions, understand the power of varargs, learn how to write enumerated types and annotations, master Java's new formatting methods and the for/in loop, and even get a grip on concurrency in the JVM. Light on theory and long on practical application, Java 5.0 Tiger: A Developer's Notebook allows you to cut to the chase, getting straight to work with Tiger's new features. The new Developer's Notebooks series from O'Reilly covers important new tools for software developers. Emphasizing example over explanation and practice over theory, they focus on learning by doing--you'll get the goods straight from the masters, in an informal and code-intensive style that suits developers. If you've been curious about Tiger, but haven't known where to start, this no-fluff, lab-style guide is the solution.


Terningkast 4

MAT: El Bulli

El Bulli ligger i nord-Spania og har tre stjerner i Guide Michelin. Høyere karakter deler de ikke ut og sier at en restaurant med tre stjerner er verdt en egen reise. El Bulli ligger for tiden på 2. plass i bransjebladet Restaurant Magazine sin liste over verdens beste restauranter. El Bulli betyr for øvrig engelsk bulldog. Ikke okse som jeg trodde.

Og det er umulig å få bord! De har bare oppe om sommeren og kan ta imot 50 gjester hver kveld. Alle bord blir reservert første dag de åpner for sesongen og de har ikke venteliste.

Så sjansene var ikke så gode. Her er svaret på en av mailene jeg sendte dem:

Apreciados Señores,

It is impossible for us to attend reservations for next year at this moment and also will be impossible to begin until we have finished this season. If you send your request us on mid October we will try to give you an answer as soon as possible. I also must explain you that the demand for 2005 is extraordinary and it will be impossible to find a solution for most of them.

Ikke spesielt positivt! Men så kom denne etter tre måneders venting:

Apreciado Señor,

I am sorry to delay so much in putting me in contact with you. Due to the demand that have received we are surpassed and without options to find a solution for the most of requests. We are moving the situation to solve the possible maximum of cases and we have found an option to please your petition.

With pleasure, I confirm your dinner reservation on
Wednesday July 13^th of 2005 for 4 people at 7.30 p.m. under the name:
Hans chr nielsen

Ganske pussig engelsk, men vi hadde fått bord!
Så da var det bare å begynne å glede seg, skryte til alle jeg kjenner og bestille hotell i Roses. For El Bulli ligger midt ute i ødemarken og ingen hadde lyst å kjøre :-)

Den store dagen kom og vi dro til Roses sammen med to gode venner. Sjekket inn på hotellet, spiste en lett lunch og dro avgårde med drosje. En lang tur på svingete småveier langs Costa Brava-kysten. Vi ankom El Bulli som første gjester og sto utenfor til de åpnet.

Og vi fikk starte med å være med ut på kjøkkenet og hilse på kokken selv, Ferran Adrià. En hyggelig liten mann som man ikke skulle tro var en av verdens mest toneangivende kjøkkensjefer.






Menyen på El Bulli er veldig enkel; du kan velge mellom deres "Menu de Degustacio". Mulig at den varieres gjennom sesongen. Den var ihvertfall på 27 retter på vår aften!

Noen av dem er naturligvis ikke så store! Den minste var en liten teskje...

Menyen er på spansk og ikke så lett å forstå. Dessuten er det ikke alltid så lett å få med seg hva man spiser. Det er vel El Bullis hovedprinsipp; maten smaker anderledes enn den ser ut og den har en helt annen konsistens enn du forventer.

Vi fulgte vinkelnerens råd og valgte cava (en spansk musserende vin) til å begynne med. Så gikk vi over til lette, hvite viner. Til dessertene tok vi en søt, hvit dessertvin.

Her er bildene jeg tok. Noen må tale for seg selv siden jeg ikke forsto/husker hva alle er....

Første og minste rett var en liten teskje med noe som smakte sterkt av estragon. Renset smakssansene for det som skulle komme.





Neste rett var mere dramatisk. Kelneren blandet en sitronrom med flytende nitrogen. Så pisket hun den til den ble som en sorbet.








Sorbeten ble servert i skallet av en limefrukt. Iskald og sterk....







Dette så jo litt kjedelig ut. Hver vår skje med en oliven på. Vi fikk beskjed om at den måtte spises i en jafs. Men det var jo ikke oliven da. Derimot en slags tynn kapsel som inneholdt konsentrert olivensmak. En av de mange gangene i løpet av kvelden hvor vi ble lurt av konsistens.



Mere lureri. Dette så ut som kirsebær som var dyppet i sukker. Også denne måtte vi ta i en jafs. Det viste seg å være en sukkerkapsel som inneholdt en kraftig kirsebærlikør. "Sukkeret" smakte av yougurt.




Diverse pussige småretter som ikke smakte som de så ut.







Dette var veldig rart (og ikke det beste jeg har smakt). Kjentes som tørkede stykker av gul melon. De lå i en liten bøtte med is og skulle spises med pinsett.





Utrolig godt og uventet. Rett og slett popkorn gratinert med parmesan.






Denne måtte vi også spise i en jafs. Og den var nesten på størrelse med en tennisball! Men når man fikk den inn i munnen så forsvant den og etterlot bare en deilig søtsmak. Vet ikke hva det egentlig var.




En av de klassiske spesialitetene fra El Bulli. En liten eske med kaviar. Konsistensen er ihvertfall som kaviar. Men smaken er intens melon.





Pinlig, men dette husker jeg ikke i det hele tatt.....










En liten skje til hver med noe søtt og kaldt.







Dette så ut som en stor bolle. Når vi begynte å spise den så forsvant den i bunnen og etterlot en ubestemmelig smak av bakverk. En av de beste smårettene.





Hittil hadde vi sittet ute på terrassen med utsikt over Middelhavet. Nå ble vi flyttet inn i selve restauranten. Den var full, men samtidig var det veldig god plass. Og det var kelnere overalt. Hver rett ble båret til bordet av en liten flokk av kelnere. Og en sjefskelner som fortalte hva vi spiste.

Første rett innedørs. Husker ikke....







Her er vi tilbake til en variant av de tørkede melonene. Sammen med et skum som forsvant på tungen.






De hvite klumpene var en slags nudler. I en saus av noe som smakte som stekt smør. Høres ikke så godt ut, men det var det.





Dette tror jeg var blåskjell. Men hvert skjell smakte forskjellig og som helt andre ting.







Dette så ut og smakte som valnøtter. Men de hadde gjort noe med konsistensen så de var helt myke og smeltet på tungen. Sausen tror jeg var basert på trøfler. Skummet forsvant som vanlig når man fikk det i munnen.




En slags fondue av buljong. Vi fikk åtte bittesmå skiver av lever fra en eksotisk fisk som vi skulle koke noen sekunder i buljongen.





Noe med kyllingsmak(?)







Bitte små trøffelomeletter.







Fisk! Men de hadde naturligvis gjort noe spesielt med den. Konsistensen var myk som vispet krem. Og smaken intens og nydelig.





En bitte liten hummerhale. Og konsistensen var myk og nydelig. Smeltet på tungen.






Nå var vi over på dessertene. Første kalte de milk shake. En stor boks av isopor som inneholdt noe iskaldt og søtt. Nederst i boksen var det nesten som lett iskrem. Oppover ble det lettere og lettere til det ble et frosset skum som smeltet på tungen. Vi fikk en liten pose med sukker og kanel til å drysse over.....


En iskald metallplate med en liten kule iskrem og en skje med syltetøy.






Røde bær. Hvert bær måtte spises for seg og hadde sin egen uventede smak. Og litt skum til.







Nå ble vi flyttet ut på terrassen igjen. Klokken begynte å nærme seg tolv og det var deilig og svalt.
Og nå fikk vi El Bullis svar på tepanyaki, nemlig tepanitro.
Tepanyaki er jo steking av maten på en varm plate mens gjestene ser på. Tepanitro er frysing av iskrem på en plate som ligger i flytende nitrogen. Kokken lagde bitte små lekre iskremtopper.


Neste dessert kom i form av bitter, rød sjokolade som var stivnet på en sten. Vi måtte brekke den løs, stykke for stykke.





Siste dessert ble servert i et lite tre! Et slags sukkerspinn med sitronsmak.






Og nå var aftenen ferdig. Vi hadde spist i nesten fem timer! Dette er jo mere en happening enn et måltid for å bli mett. Vi var behagelig mette uten å være stappet.

Og det var ikke engang særlig dyrt. Fire personer som spiser 27 retter hver, 4 flasker vin og kaffe tilslutt. For dette så betalte vi 850 Euro på verdens nest beste restaurant.








Vil jeg tilbake? Ikke før om mange år. De bytter ut deler av menyen hvert år, og jeg vil vente til alt er nytt og opplevelsen er like spesiell som denne gangen. Men sjansen for å få bord en gang til er vel neppe så stor.

Terningkast 12


Torgrim Eggen har for øvrig skrevet en lang artikkel om El Bulli på Peppernet.

FILM: "Serenity"

Klassisk science fiction! En liten gjeng reiser rundt i romskipet Serenity og påtar seg oppdrag som ikke nødvendigvis er helt innenfor loven. Med på Serenity er den unge jenten River og hennes bror. River har vært utsatt for merkelige eksperimenter som har gitt henne spesielle egenskaper og som også har gjort henne mentalt ustabil. Broren hennes har reddet henne og nå flykter de fra den onde Alliansen som var ansvarlig for eksperimentene. Planetene de besøker minner mest om det lovløse ville Vesten der den som er rasket med revolveren vinner....

Denne filmen er regisert av Joss Whedon som er mannen bak Buffy the Vampire Slayer. Så som Buffy-fan måtte jeg jo se den. Men jeg ble ganske skuffet; filmen var forvirrende og personene ble aldri skikkelig introdusert og forklart. Men etter å ha sett ekstramateriellet på dvd-en så fant jeg ut at filmen egentlig er en fortsettelse å tv-serien Firefly. Så nå holder jeg på med å se Firefly og alt blir klarere.

IMDB sier:
The crew of Serenity will take any job, even if that job isn't exactly legal. Captain Malcolm Reynolds (Nathan Fillion) and his crew take small smuggling and robbery jobs to keep their ship afloat, and to stay under the radar of The Alliance, the galactic conglomerate that not only rules the galaxy, but was on the opposite side of the war Mal lost years ago. But when a Simon (Sean Maher) and his unstable, telepathic sister, River (Summer Glau) join the crew, they get in much more trouble than they bargained for. A mysterious man (Chiwetel Ejiofor) is after River, because she stumbled onto a secret no one was supposed to know... and the alliance will do anything to get her back. Gina Torres, Alan Tudyk, Adam Baldwin, Morena Baccarin, Jewel Staite, and Ron Glass also star.


Terningkast 4

ROMAN: "A Tourist in the Yucatán" av James McNay Brumfield

Det unge ekteparet Jack og Josephine sliter i ekteskapet. De reiser på en ferie i Mexico for å få romantikken tilbake. Der treffer de den sjarmerende Stephen Potter som forteller masse om Mayaene og som blir deres guide i området. Men Potter har tydeligvis hemmeligheter. Etterhvert utvikler historien seg til en spennenede krimhistorie med Jack i hovedrollen.

Dette er en ganske pussig bok. Forfatteren skriver en spennende thriller selv om han nok virker litt uerfaren. Men det han virkelig gløder for er Mayaenes historie. Man kan lure på om han egentlig har mest lyst til å fortelle om Mayatempler og historiske utgravinger. Det er ganske betegnende at den som gir positiv omtale av boken på omslaget er forfatter av "Adventure Guide to the Yucatán, Cancün & Cozumel".

Kan kjøpes på Amazon.

Amazon sier:
Mexico's Yucatan Peninsula has long been lauded for its colonial cities, beautiful white sand beaches, tropic islands, and turquoise, fish-filled waters. The world's second largest barrier reef lies just off the peninsula's Caribbean coast which makes this area a paradise for snorkelers and divers. Fabulous ruins and artifacts from the Mayan Empire are found throughout the region, especially at Chichen Itza, Uxmal and Coba. It is no wonder that Jack and Jo Phillips, a young American couple, are thrilled that they have chosen to spend their vacation traveling here. Having already spent some quality romance time on Isla Mujeres, they are now ready to move-on to Chichen Itza, Merida, and then hook up with their close friend, Gus Wise, an archeologist who is doing extensive research at Coba.

On the bus to the ancient city of Chichen Itza, the couple meets another American, Stephen Potter, a computer programmer from Salt Lake City. The three hit it off right away, and decide to see the ruins together. When Jack invites Potter to accompany them to Coba, he accepts eagerly and the three move on to Merida, where they have a wonderful dinner with mucho tequila. Sporting a mammoth hangover the following morning, Phillips goes out for coffee and sweet rolls. When he returns, he discovers the very dead body of his new friend Steve Potter, and also finds that his wife has gone missing.

What follows is a fast-paced, suspense-filled thriller, fraught with action and mystery. People at the highest levels of both the US and Mexican governments are involved in major drug smuggling operations. And priceless Mexican antiquities are being stolen, from archeological sites and from the famous National Anthropological Museum in Mexico City. The FBI, CIA, DEA, US Department of State and Mexico's Federal Judicial Police all have an interest in the covert Operation Raven.

The novel, set against the lush landscape of Mexico's Quintana Roo, Yucatan and Campeche states, is enriched by the addition of fascinating information about the Mayan sites and culture in these areas. "A Tourist In The Yucatan" is very plot driven, thus the characters are not as well developed as they could be. However, they are three dimensional enough to be credible in the roles they play. The writing could be tighter, also. Overall, however, I recommend the book. It makes for an informative and exciting read.

Terningkast 4

FAGBOK: "The Best Software Writing 1" samlet av Joel Spolsky

Joel Spolsky er en interessant person med stort ego og meget sterke oppfatninger om programmering og databransjen. Hans webside Joel on Software er svært lesverdig.

I denne boken har han samlet det han mener er de beste artiklene om software som utkom i 2004. Hver artikkel har en fyldig innledning av Joel himself.

Jeg synes Joel har samlet en lang rekke med gode artikler. Flere kjente navn; men også mange som jeg ikke har hørt om før. Fin måte å få vite om dyktige folk i bransjen som skriver godt og interessant. De fleste har jo egne websider, så boken er egentlig bare et utgangspunkt for videre lesing.
Og naturligvis er allerede "The Best Software Writing 2" i trykken...


Kan kjøpes på Amazon.

Joel Spolsky sier:

The software development world desperately needs better writing. If I have to read another 2000 page book about some class library written by 16 separate people in broken ESL, I’m going to flip out. If I see another hardback book about object oriented models written with dense faux-academic pretentiousness, I’m not going to shelve it any more in the Fog Creek library: it’s going right in the recycle bin. If I have to read another spirited attack on Microsoft’s buggy code by an enthusiastic nine year old Trekkie on Slashdot, I might just poke my eyes out with a sharpened pencil. Stop it, stop it, stop it!

And that’s why when Gary Cornell suggested this book, I leapt at the idea. It would be a chance to showcase some of the best writing about software from the past year “or so.” The original idea was to make it an annual, so the volume you’re holding would be “The Best Software Writing of 2004,” but there were a bunch of great articles from 2003 that we wanted to include, and we were afraid bookstores would return it at the end of the year if there was a date in the title. I solicited nominations from the faithful readers of my website, Joel on Software, and selected the final stories myself, so the blame for what’s included and what isn’t included is entirely my own, but full credit for really incredible writing in a field that doesn’t normally get any goes to the contributors.

Terningkast 4,5

FAGBOK: "Programming Ruby" av Dave Thomas

Denne likte jeg godt! Og Ruby virker skikkelig spennende. En god blanding av Perl og Java.

Hva jeg liker med Ruby etter å ha lest boken:

• Alt er objekter. Slipper Javas merkelig blanding av objekter og grunntyper.
• Kodeblokker som parametere til metoder. Nydelige løkkekonstruksjoner!
  
• Mye av det positive i Perl er med.

Hva jeg ikke liker (stadig basert på boken og ikke praktisk koding):

• Noen ganger virker syntaksen merkelig og uskjønn.
• Mye av det negative i Perl er med. Spesielt de magiske variablene burde man sluppet.
• Jeg liker stadig ikke dynamisk typing! Vil nødig komme tilbake til slik det var i Fortran hvor mystiske feil dukket opp pga feilstavede variablenavn. Dynamisk typing er sikkert fint for kjappe småprogrammer, men jeg liker store prosjekter!

Boken er godt skrevet og trivelig å lese. Den er naturligvis for lang slik som de fleste amerikanske databøker er, men man trenger jo ikke lese alt...

Kan kjøpes på Amazon.

Amazon sier:
Ruby is an increasingly popular, fully object-oriented dynamic programming language, hailed by many practitioners as the finest and most useful language available today. When Ruby first burst onto the scene in the Western world, the Pragmatic Programmers were there with the definitive reference manual, Programming Ruby: The Pragmatic Programmer's Guide. Now in its Second Edition, author Dave Thomas has expanded the famous Pickaxe book with over 200 pages of new content, covering all the new and improved language features of Ruby 1.8 and standard library modules. The Pickaxe contains four major sections:

• An acclaimed tutorial on using Ruby.
• The definitive reference to the language.
• Complete documentation on all built-in classes, modules, and methods
• Complete descriptions of all 98 standard libraries.

If you enjoyed the First Edition, you'll appreciate the new and expanded content, including: enhanced coverage of installation, packaging, documenting Ruby source code, threading and synchronization, and enhancing Ruby's capabilities using C-language extensions. Programming for the world-wide web is easy in Ruby, with new chapters on XML/RPC, SOAP, distributed Ruby, templating systems and other web services. There's even a new chapter on unit testing. This is the definitive reference manual for Ruby, including a description of all the standard library modules, a complete reference to all built-in classes and modules (including more than 250 significant changes since the First Edition). Coverage of other features has grown tremendously, including details on how to harness the sophisticated capabilities of irb, so you can dynamically examine and experiment with your running code. "Ruby is a wonderfully powerful and useful language, and whenever I'm working with it this book is at my side" --Martin Fowler, Chief Scientist, ThoughtWorks

Terningkast 5

FAGBOK: "On Intelligence" av Jeff Hawkins

Hvis du lurer på hvordan hjernen virker, så har du svaret her. Forfatteren konsentrerer seg om neocortex som er den delen av hjernen som han mener er den som skiller oss fra røkla i dyreriket.

Han har tre hovedteser (slik jeg leser boken...):

• For å forstå intelligens og tenking så må man studere hjernens biologi. Hans hovedinnvending mot klassisk AI er at de ikke gjør dette.
• Hjernen (neocortex) er hierarkisk oppbygget. Hjernecellene er ganske generelle og gjør stort sett det samme uansett hvilken del av kroppen de behandler.
• Inputs går fra de laveste nivåene i hierarkiet og oppover. Så snart de gjenkjennes som et mønster så er de egentlig ferdigbehandlet. Samtidig går "forutsigelser" fra toppen av hierarkiet og nedover. De hjelper de lavere nivåene til å gjenkjenne mønstre i input som behandles.

Dette er en meget interessant bok! Den var så godt skrevet at det var enkelt å følge forfatterens resonnementer. Konklusjonene som han trekker virker overbevisende.

Forfatteren er egentlig programmerer. Han har blant annet startet Palm Computing, så han er ingen smågutt. Dette gjenspeiles til en viss grad i boken - den er ikke preget av særlig ydmykhet. Noen ganger kan det være usikkert om en del av en teori er noe han har funnet på selv eller om det er basert på andres resultater. Men siden to Nobelprisvinnere skryter av boken på omslaget så er det nok hold i det han sier.

Takk til Stein i Objectnet som tipset meg om denne.

Kan kjøpes på amazon.

Amazon sier:
Hawkins designed the technical innovations that make handheld computers like the Palm Pilot ubiquitous. But he also has a lifelong passion for the mysteries of the brain, and he's convinced that artificial intelligence theorists are misguided in focusing on the limits of computational power rather than on the nature of human thought. He "pops the hood" of the neocortex and carefully articulates a theory of consciousness and intelligence that offers radical options for future researchers. "[T]he ability to make predictions about the future... is the crux of intelligence," he argues. The predictions are based on accumulated memories, and Hawkins suggests that humanoid robotics, the attempt to build robots with humanlike bodies, will create machines that are more expensive and impractical than machines reproducing genuinely human-level processes such as complex-pattern analysis, which can be applied to speech recognition, weather analysis and smart cars. Hawkins presents his ideas, with help from New York Times science writer Blakeslee, in chatty, easy-to-grasp language that still respects the brain's technical complexity. He fully anticipates—even welcomes—the controversy he may provoke within the scientific community and admits that he might be wrong, even as he offers a checklist of potential discoveries that could prove him right. His engaging speculations are sure to win fans of authors like Steven Johnson and Daniel Dennett.
Copyright © Reed Business Information, a division of Reed Elsevier Inc. All rights reserved.


Terningkast 6

DINGS: Black & Decker LP1000 Alligator LopperTM Electric Chain Saw

Den kuleste dingsen jeg har kjøpt på evigheter! En blanding av grenkutter og elektrisk motorsag. Skjærer gjennom grener på opp til 10 cm som smør. Det digre buskaset i haven min, som jeg aldri har orket å gå løs på, er nå skåret ned uten nåde. Jeg beskjærer etter prinsippet "Du skal la din verste fiende beskjære i haven din".

Jeg kjøpte den på Smart Club for 1200 kroner. En meget god investering.

Amazon sier:
Take a big bite out of fallen trees, tree limbs and brush with the new Alligator LopperTM, a revolutionary new cutting tool that provides chainsaw-like cutting performance in an un-intimidating and easy to use tool. With its scissor-like action, the Alligator Lopper's rugged metal jaws clamp onto logs and thick branches, as well as smaller tree limbs and vines and then saws through them with ease. Once limbs and branches are on the ground, the Alligator Lopper is perfect for chopping them up into manageable pieces to throw away or into your fireplace. The Alligator Lopper is ideal for tree pruning, clearing brush, storm clean-up, cutting firewood and more, and is a great alternative to chainsaws, manual loppers, handsaws and clippers. The Alligator Lopper's jaws offer the ultimate in controlled cutting. The rugged metal guards that cover the jaws protect you from the cutting chain and immediately snap back over the blades once the cut is complete. The Alligator Lopper's jaws also mean it does not skip around like chainsaws when starting to cut. The Alligator Lopper cuts side-to-side instead of from top to bottom as with traditional chainsaws. This sideways cutting prevents burying the cutting chain in the dirt as the chain cuts though, which can quickly dull a regular chainsaw. The Alligator Lopper also makes it much faster and easier to cut logs since you don't have to prop them up on saw horses or other logs. Just grab them in the Alligator Lopper's jaws and cut right through. The Alligator Lopper's auto chain tensioning keeps it in top cutting form. Just loosen the bar retainer bolts with the included wrench and the bar automatically takes out the slack and adjusts the chain's tension perfectly.

Og sjekk den lille filmen på Amazon! "Watch it in action!"

Terningkast 6

FAGBOK(?) : "The Game: Penetrating the Secret Society of Pickup Artists" av Neil Strauss

Må skynde meg å skrive noe om denne. Nå oversettes den jo til norsk og forfatteren er på Skavlan! Og alle aviser har artikler om sjekking….. Så nå går en kul bok over til å bli opplæring hos harry sjekkere på byen…

Men jeg likte boken veldig godt. Har lest How to Make Love Like a Porn Star: A Cautionary Tale før, og liker Neil Strauss sin skrivestil godt.

Boken handler egentlig om to ting:

- Teknikker for å sjekke damer. Dette er interessant stoff; ikke fordi jeg aktivt skal bruke teknikkene, men snarere fordi det er en morsom blanding av psykologi og teknikker som gjelder ganske generelt for å omgås mennesker. Hadde vel neppe blitt noen supersjekker hvis jeg hadde lest boken da jeg var 18, men hvem vet….

- Beskrivelse av miljøer som sjekker damer. Dette viser seg å være nærmest er nerdemiljø, hvor folk kan teknikkene for å sjekke damer, men forstår lite av hvordan de skal omgås dem etterpå. Og beskrivelsen av hvordan gruppen etter hvert selvdestrueres er svært lesverdig.

Også er det fascinerende at dette faktisk er beskrivelse av virkelige miljøer. Og at personene eksisterer i virkeligheten. Ta for eksempel en titt på http://www.pickupguide.com/ og http://www.fastseduction.com/.

Kan kjøpes på play.com

Fra Amazon
Are you just another AFC ("average frustrated chump") trying to meet an HB ("hot babe")? How would you like to "full-close" with a Penthouse Pet of the Year? The answers, my friend, are in Neil Strauss's entertaining book The Game. Strauss was a self-described chick repellant--complete with large, bumpy nose, small, beady eyes, glasses, balding head, and, worst of all, painful shyness around women. He felt like "half a man." That is, until a book editor asked him to investigate the community of pickup artists. Strauss's life was transformed. He spent two years bedding some fine chiquitas and studying with some of the North America's most suave gents--including the best of them all, the God of the pickup "community," a man named Mystery.

Mystery is an aspiring Toronto magician who charges $2,250 for a weekend pickup workshop. He is not much to look at: a cross between a vampire and a computer geek. But by using high-powered marketing techniques he's turned seduction into an effortless craft--even inventing his own vocabulary. His technique sounds like a car salesman's tip sheet: his main rule is FMAC--find, meet, attract, close. He employs the "three-second rule"--always approach a woman within three seconds of first seeing her in order to avoid getting shy. Other tricks: Intrigue a beautiful woman by pretending to be unaffected by her charm; also, never hit on a woman right away. Start with a disarming, innocent remark, like "Do you think magic spells work?" or "Oh my god, did you see those two girls fighting outside?" And finally, the most important characteristic of the pickup artist--smile.

After two years, Strauss ends up becoming almost as successful as Mystery, but he comes to an important realization. His techniques were actually off-putting to the woman he ended up falling in love with. And they never prepared him for actually having a relationship. After a while, he ran out of one-liners and had to have a real conversation. Still, The Game is a great read that may help some AFCs come out of their shells. --Alex Roslin

Terningkast 5

FILM: Flightplan

Ingen kan se så redd og samtidig så handlekraftig ut som Jodie Foster. I Flighplan spiller hun Kyle Pratt, en kvinne som nettopp har mistet sin mann i en ulykke i Berlin. Nå er hun og hennes datter på seks på vei tilbake til USA med fly. Mannens kiste er med i lasterommet på det samme flyet.

Da Kyle våkner etter en liten lur så finner hun ikke datteren. Og betjeningen har ikke sett henne sammen med en jente i det hele tatt…

Flightplan har mye av samme stemning som Panic Room. Jodie Foster som den ensomme og redde kvinnen som må ta saken i egne hender for å redde barnet sitt. Begge filmene har den samme mørke, klaustrofobiske stemningen.

Fra IMDB:
Kyle (Foster) has just gone through the trauma of losing her husband who jumped off the roof of there apartment building in Berlin. Now, she and her six year old daughter Julia are flying his casket back to the United States on a plane she helped design. About 3 hours into the flight, Kyle wakes up from a nap to find Julia missing and no one remembers ever seeing her. The flight crew begin to search the plane until the Captain comes back with information that when her husband jumped, he took Julia with him. As Kyle fights to discern the truth, she takes matters into her own hands.

Terningkast 5

FAGBOK: "Code Reading" av Diomidis Spinellis

En god ide som dessverre går på trynet!

Den gode ideen er å lese andres kode for å lære av deres måte å løse problemer og for å unngå deres feil. Forfatteren henter eksemplene sine fra åpen kildekode. Dette er også i prinsippet en god ide; det er jo mye mer realistisk å se på virkelig, kjørende kode enn på eksempler.

Men dessverre så velger han mest merkelig og kryptisk C-kode fra Unix-varianter som NetBSD. Kode som bruker masse pekeraritmetikk og har veldig fokus på effektivitet. Så mye av boken blir nærmeste et kurs i lure triks i C. Og i dag virker det litt vel gammelmodig.

Og så får han det problemet som mange forfattere har: hvordan skal han fylle en hel bok? Så han skriver om alt mulig: lister og trestrukturer, objektorientering, prosjektorganisering, versjonskontroll, make, c-preprosessor osv osv. Mange morsomme ting, men alt blir en uorganisert røre.

Kan kjøpes på Play.com.

Amazon sier:

If you are a programmer, you need this book.

• You've got a day to add a new feature in a 34,000-line program: Where do you start? Page 333
• How can you understand and simplify an inscrutable piece of code? Page 39
• Where do you start when disentangling a complicated build process? Page 167
• How do you comprehend code that appears to be doing five things in parallel? Page 132

You may read code because you have to--to fix it, inspect it, or improve it. You may read code the way an engineer examines a machine--to discover what makes it tick. Or you may read code because you are scavenging--looking for material to reuse.

Code-reading requires its own set of skills, and the ability to determine which technique you use when is crucial. In this indispensable book, Diomidis Spinellis uses more than 600 real-world examples to show you how to identify good (and bad) code: how to read it, what to look for, and how to use this knowledge to improve your own code.

Fact: If you make a habit of reading good code, you will write better code yourself.

Terningkast 2

ROMAN: "Dronning Loanas Mystiske Flamme" av Umberto Eco

Boken handler om en mann som våker etter en ulykke og oppdager at han har mistet all sin private hukommelse. Han kjenner ikke igjen sin familie, jobben sin eller vennene sine. Men all annen hukommelse er der stadig. Han husker alle bøker han har lest, musikk og filmer. For å finne livet sitt tilbake så begynner han å lese om igjen alle sine gamle bøker og hefter som stadig er lagret i hans barndomshjem.

Umberto Eco er jo en uhyre intellektuelt forfatter som strør rundt seg med sitater og hentydninger. Så dette er en bok som jeg må jobbe med! Jeg leser den i små biter; og koser meg med hver av dem.

Egentlig var jeg skeptisk til å lese boken i norsk oversettelse. Som regel synes jeg norske oversettere gjør en middelmådig jobb og at det er bedre å lese bøker oversatt til engelsk. Men denne gangen tok jeg feil! Birgit Owe Svihus har gjort en utrolig flott jobb med å oversette/gjendikte boken fra italiensk til norsk. For første gang i mitt liv så har jeg skrevet fanbrev til en oversetter! (Og fått et hyggelig brev tilbake).

Kan kjøpes på Play.com.

Amazon sier:
When aging Italian book-dealer Yambo, hero of this engaging if somewhat bloodless novel of ideas, regains consciousness after a mysterious coma, he suffers a peculiar form of amnesia. His "public" memory of languages, everyday routines, history and literature remains intact, but his autobiographical memory of personal experiences—of his family, lovers, childhood, even his name—is gone. He can spout literary and cultural allusions on any topic, citing everything from Moby-Dick to Star Trek, but complains, "I don't have feelings, I only have memorable sayings." To recover his past, he repairs to his boyhood home to peruse a cache of memorabilia amassed in his youth during Mussolini's reign and WWII, consisting of comic books, schoolbooks, Fascist propaganda, popular music, romantic novels and his own poetry about an unattainable high school beauty. The setup allows semiotician and novelist Eco (The Name of the Rose, etc.) to indulge his passion for pulp materials by reproducing such objects as movie posters, song lyrics and a graphic novella rendering the Book of Revelation as a Flash Gordon melodrama, with intriguing asides on cognitive psychology and philosophy of mind thrown in. The result has a somewhat academic feel, but it's an absorbing exploration of how that most fundamental master-narrative, our memory, is pieced together from a bricolage of pop culture. Illus. Author tour. (June)
Copyright © Reed Business Information, a division of Reed Elsevier Inc. All rights reserved.

Terningkast 5

FAGBOK: "The Mythical Man-Month" av Frederick P. Brooks,jr.

Dette er en bok som overhodet ikke er ung og hipp. Så de som mener at Java er det eneste som er nyttig å kunne bør nok ikke lese den. For en del av oss andre så er det mye å glede seg over. Det er morsomt å se at problemstillingene inne vårt fagfelt ikke har endret seg så mye likevel.

Forfatteren var en av hovedmennene bak OS/360, som var operativsystemet på en IBM stormaskin som ikke lenger er i bruk. Det er neppe mange som jobber i bransjen i dag som har vært borti OS/360. Fordelen ved forfatterens bakgrunn er at han interesserer seg for store systemer. Virkelig store: for eksempel 5000 mannår og 150 programmerere som skal jobbe i parallell. Da begynner krav til metode og prosjektorganisering å bli av en annen klasse enn det vi vanligvis jobber med.

Boken er en essaysamling som opprinnelig ble utgitt i 1974. Men siden dette er en ”Anniversary Edition with four new Chapters” så inneholder den også artikler som er publisert senere. Noe av stoffet virker vel litt gammeldags, men det aller meste er stadig aktuelt.

De to høydepunktene i samlingen er for meg ”The Mythical Man-Month” og ”No Silver Bullett”. Den første handler om hvorfor prosjekter tar tid og hvordan de tar enda lenger tid hvis prosjektlederen setter inn flere folk når prosjektet begynner å bli forsinket.

Den andre handler om hvorfor det er vanskelig å produsere programmer og at det ikke er noen enkle snarveier til dramatisk øket produktivitet. Som han sier: ”There is no singe development, in either technology or management technique, which by itself promises even one order-of-magnitude improvement within a decade in productivity, in reliability, in simplicity”.

Kan kjøpes på Play.com.

Play sier:
Few books on software project management have been as influential and timeless as "The Mythical Man-Month". With a blend of software engineering facts and thought-provoking opinions, Fred Brooks offers insight for anyone managing complex projects. These essays draw from his experience as project manager for the IBM System or 360 computer family and then for OS/360, its massive software system. Now, 20 years after the initial publication of his book, Brooks has revisited his original ideas and added new thoughts and advice, both for readers already familiar with his work and for readers discovering it for the first time.The added chapters contain, a crisp condensation of all the propositions asserted in the original book, including Brooks' central argument in "The Mythical Man-Month"; that large programming projects suffer management problems different from small ones due to the division of labor; that the conceptual integrity of the product is therefore critical; and that it is difficult but possible to achieve this unity; Brooks' view of these propositions a generation later; a reprint of his classic 1986 paper "No Silver Bullet"; and today's thoughts on the 1986 assertion, there will be no silver bullet within ten years.

Terningkast 4

FAGBOK: "Beyond Java" av Bruce Tate

I forordet til denne boken så ber Bruce Tate om unnskyldning for at forrige bok "Spring: A Developer's Notebook" var så dårlig. I den neste boken sin så har han enda en bok å unnskylde.

Da jeg hørte foredraget til Brute Teit(sic) på Javazone så ble jeg begeistret først. Fint at noen våget å si at Java kanskje ikke er veien og lyset for alltid. Men så ble jeg forvirret over at han dukket ned i merkelige detaljer i Ruby. Og der ble han resten av foredraget.

Boken er mye av det samme om hvorfor Java er bedre enn C++, og hvorfor Java ikke er bra nok for fremtiden. Noe av dette er bra, men noen av argumentasjonene er alt for lettvinte. Han har nok rett at C++ var vanskelig med includes og dll-er. Men det er jo ikke så lett å få classpath og jar-filer til å bli riktige heller. Han argumenterer også for hvorfor man trenger dynamisk typede språk. Der er jeg overhodet ikke enig (men kanskje jeg ikke har forstått ham godt nok…..) Generelt virker argumentasjonen hans basert på at vi skal lage små og enkle applikasjoner kjapt. Han befatter seg ikke med å lage og vedlikeholde de virkelig store systemene.

Også snakker han side opp og side ned om Ruby og Ruby on Rails. Og continuation servers.

Og litt om andre ting for å få tiden til å gå. I det hele tatt er det en god artikkel som er blåst opp til en bok som er for lang (selv om den ikke er mer enn 175 sider).

Hvis du absolutt må, så kan du kjøpe den på Play.com.

På Amazon sier de:
Bruce Tate, author of the Jolt Award-winning Better, Faster, Lighter Java has an intriguing notion about the future of Java, and it's causing some agitation among Java developers. Bruce believes Java is abandoning its base, and conditions are ripe for an alternative to emerge.

In Beyond Java, Bruce chronicles the rise of the most successful language of all time, and then lays out, in painstaking detail, the compromises the founders had to make to establish success. Then, he describes the characteristics of likely successors to Java. He builds to a rapid and heady climax, presenting alternative languages and frameworks with productivity and innovation unmatched in Java. He closes with an evaluation of the most popular and important programming languages, and their future role in a world beyond Java.

If you are agree with the book's premise--that Java's reign is coming to an end--then this book will help you start to build your skills accordingly. You can download some of the frameworks discussed and learn a few new languages. This book will teach you what a new language needs to succeed, so when things do change, you'll be more prepared. And even if you think Java is here to stay, you can use the best techniques from frameworks introduced in this book to improve what you're doing in Java today.

Terningkast 2 (snill!)

ROMAN: "Kafka on the Shore" av Haruki Murakami

En merkelig og fascinerende bok. To historier veves inne i hverandre og gir stadig små overraskelser. Den ene handler om en ung gutt, Kafka Tamura, som rømmer hjemmefra. Den andre er om en litt tilbakestående mann som heter Nakata. Det er aldri mulig å forstå hva som er virkelig og hva som er drømmer og hva som er oversanselig.

Språket i boken er glimrende. Den engelske oversetteren har visstnok samarbeidet med forfatteren. Det er rart å lese en bok som egentlig er skrevet på et språk som jeg ikke ville ha forstått det minste grann av. Og som beskriver mennesker i en kultur som er nesten like ubegripelig for en nordmann. Det bidrar sikkert til å gi boken noe av dens mystiske stemning. Og navn på japanske personer er umulig for meg å huske!

Kan bestilles på play.com.

Lengre beskrivelse fra Amazon:
Previous books such as The Wind-Up Bird Chronicle and Norwegian Wood have established Murakami as a true original, a fearless writer possessed of a wildly uninhibited imagination and a legion of fiercely devoted fans. In this latest addition to the author's incomparable oeuvre, 15-year-old Kafka Tamura runs away from home, both to escape his father's oedipal prophecy and to find his long-lost mother and sister. As Kafka flees, so too does Nakata, an elderly simpleton whose quiet life has been upset by a gruesome murder. (A wonderfully endearing character, Nakata has never recovered from the effects of a mysterious World War II incident that left him unable to read or comprehend much, but did give him the power to speak with cats.) What follows is a kind of double odyssey, as Kafka and Nakata are drawn inexorably along their separate but somehow linked paths, groping to understand the roles fate has in store for them. Murakami likes to blur the boundary between the real and the surreal—we are treated to such oddities as fish raining from the sky; a forest-dwelling pair of Imperial Army soldiers who haven't aged since WWII; and a hilarious cameo by fried chicken king Colonel Sanders—but he also writes touchingly about love, loneliness and friendship. Occasionally, the writing drifts too far into metaphysical musings—mind-bending talk of parallel worlds, events occurring outside of time—and things swirl a bit at the end as the author tries, perhaps too hard, to make sense of things. But by this point, his readers, like his characters, will go just about anywhere Murakami wants them to, whether they "get" it or not.
Copyright © Reed Business Information, a division of Reed Elsevier Inc. All rights reserved.

Terningkast 6

Bilder fra badebassengene i Frankrike