Pål Bentzen er forsker på Institutt for Futuristisk Lingvistikk. Han blir forelsket i den unge Nanna Klev som arbeider med et hemmelig prosjekt som hun mener vil revolusjonere lingvistikken. Men i kulissene lurer den kyniske og vakre forskeren Edith Rinkel. Edith Rinkel lever for lingvistikk, sine unge elskere, humler og ekstreme sko.
Selve historien i denne boken er ikke så viktig. Det som er morsomt er hvordan forfatteren beskriver livet i forskningsmiljøer, spesielt på Blindern. Hun er selv lingvist og har jobbet 12 år på Blindern. Så det er god grunn til å anta at det er mye sannhet i hennes beskrivelser.
Og forskerne beskrives ikke spesielt positivt. Man får inntrykk av at de deler tiden sin i tre like store deler: en del forskning, en del intrigering og snoking i andres forskningsresultater og en del sex.....
Historien krydres med masse små detaljer: hun som må skrive på engelsk om sin forskning om norsk som fremtidens bruksspråk i Norge. At ingen av de ansatte på Instititt for Kommunikasjon er på talefot med hverandre. At Blinderns dårligste forelesere er de som er jobber med Praktisk-pedagogisk utdanning. At fennologene (de som studerer finsk) er de eneste språkhistorikere som snakker lite og som blir enda tausere på fester.
Mitt eneste ankepunkt mot boken er at den er litt lang. Og at formen med at forfatteren snakker direkte til leseren kan bli litt anstrengt.
Terningkast 4
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment