Earl og Betty Merrick er siamesiske tvillinger. De eneste kjente siamesiske tvillingene som ikke har samme kjønn. Det hadde antagelig vært mulig å skille dem, men Betty setter seg mot det. Hun mener at det ikke er å følge Guds vilje.
Betty er nemlig sterkt religiøs. Hun går i kirken hver søndag og Earl er naturligvis med - om enn motvillig. Han liker best å feste og drikke. Så tvillingene er svært forskjellige mennesketyper. Men de har lært seg å leve hvert sitt liv, hvor merkelig det kan høres ut.
Tvillingene har vokst opp på barnehjem. Livet dere har ikke vært lett - de har prøvd å livnære seg ved å jobbe på sirkus. Men når de kommer til Storeby er de langt nede. Heldigvis kommer de i kontakt med Mr. King som driver et horehus. Han regner med at tvillingene vil trekke folk til horehuset så han gir Earl jobb som hjelpemann.
Tvillingene får et ganske greit liv på horehuset. Earl liker å være med på de sosiale aktivitetene og får etterhvert benytte seg av noen av jentene. Betty er mere utenfor i miljøet, men trives ganske godt likevel.
Etterhvert får Earl og Betty venner i byens fribrytermiljø. Betty blir forelsket i en av bryterne og har romantiske møter med ham. Earl begynner å trene sammen med dem med mål å begynne som fribryter selv.
Men så kommer Earl i konflikt med Mr. King. Tvillingene må flykte til Vesleby med hjelp av sine venner fribryterne. Og tilbake i Vesleby blir livet deres tyngre...
Dette er en merkelig bok. En fascinerende historie som skifter fra burlesk humor til en dramatisk tragedie. Den fortelles i førsteperson av Earl som er en mann uten utdannelse men med en god del klokhet. Han ønsker så inderlig å lykkes i livet, men det er jo ikke så lett i hans situasjon.
Terningkast 5
P.S. : Siamesiske tvillinger kan faktisk leve ganske selvstendige liv. Chang og Eng Bunker hadde henholdsvis 10 og 12 barn. Etterhvert ble imidlertid konene deres uvenner, så de kunne ikke lenger bo sammen alle fire. De løste problemet ved at konene bodde i hvert sitt hus. Tvillingene byttet på å bo hos hver av dem - tre dager hos hver.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
det jeg var ute etter, takk
Post a Comment