Bram Stoker har skrevet boken Dracula som gjorde Vlad Tepes (herostratisk) berømt. Han beskriver den onde prinsen som en vampyr som kan stige opp fra graven for å suge blod av de levende.
"The Historian" starter med at bokens hovedperson, en ung kvinnelig student, finner en bunke gamle brev på kontoret til sin far. Hun finner også en eldgammel bok. Boken inneholder bare blanke sider, unntatt ett bilde av en drage som holder et banner. På banneret står "Drakulya".
Hun begynner å lese brevene og forstår at hennes far fant boken da han var student. Den har fått ham til å begynne å utforske de gamle historiene om Vlad Tepes. Historier som etterhvert har fått ham til å tro at mytene om Dracula som vampyr inneholder spor av sannhet. Og at Dracula stadig ikke er død.
Dette er starten på en historie som foregår i flere tidslinjer:
- Den ene er historien om farens venn og veileder, professor Rossi som fant en tilsvarende gammel bok og som startet å lete etter den virkelige Dracula.
- Historien om faren som prøvde å finne professor Rossi som plutselig forsvant. Dette brakte ham til å lete etter Draculas grav for å kunne sette en endelig stopper for den onde prinsen.
- Historien om den unge kvinnen som leter etter faren sin som plutselig forsvinner.
Dette er langt fra en typisk action-thriller. Mye av boken foregår i støvete biblioteker hvor gamle menn leser støvete gamle bøker og diskuterer gamle historiske detaljer. Og mye av historiene fortelles gjennom gamle brev. Og gjennom beskrivelser av gamle historier og myter fra Østeuropa.
Selv om det er veldig lenge siden jeg leste boken av Bram Stoker så synes jeg at stilen minnet litt: ting går langsomt og med lite ytre drama og dramatiske fakter. Historien får utfolde seg langsomt og detaljert. Etter 400 sider syntes jeg at det kanskje ble en liten dødperiode, men det var ikke noe problem å komme gjennom alle de 700 sidene. Avslutningen ble langt fra slik jeg hadde tenkt meg....
Kan kjøpes på play.com.
Amazon sier:
If your pulse flutters at the thought of castle ruins and descents into crypts by moonlight, you will savor every creepy page of Elizabeth Kostova's long but beautifully structured thriller The Historian. The story opens in Amsterdam in 1972, when a teenage girl discovers a medieval book and a cache of yellowed letters in her diplomat father's library. The pages of the book are empty except for a woodcut of a dragon. The letters are addressed to: "My dear and unfortunate successor." When the girl confronts her father, he reluctantly confesses an unsettling story: his involvement, twenty years earlier, in a search for his graduate school mentor, who disappeared from his office only moments after confiding to Paul his certainty that Dracula--Vlad the Impaler, an inventively cruel ruler of Wallachia in the mid-15th century--was still alive. The story turns out to concern our narrator directly because Paul's collaborator in the search was a fellow student named Helen Rossi (the unacknowledged daughter of his mentor) and our narrator's long-dead mother, about whom she knows almost nothing. And then her father, leaving just a note, disappears also.
As well as numerous settings, both in and out of the East Bloc, Kostova has three basic story lines to keep straight--one from 1930, when Professor Bartolomew Rossi begins his dangerous research into Dracula, one from 1950, when Professor Rossi's student Paul takes up the scent, and the main narrative from 1972. The criss-crossing story lines mirror the political advances, retreats, triumphs, and losses that shaped Dracula's beleaguered homeland--sometimes with the Byzantines on top, sometimes the Ottomans, sometimes the rag-tag local tribes, or the Orthodox church, and sometimes a fresh conqueror like the Soviet Union.
Although the book is appropriately suspenseful and a delight to read--even the minor characters are distinctive and vividly seen--its most powerful moments are those that describe real horrors. Our narrator recalls that after reading descriptions of Vlad burning young boys or impaling "a large family," she tried to forget the words: "For all his attention to my historical education, my father had neglected to tell me this: history's terrible moments were real. I understand now, decades later, that he could never have told me. Only history itself can convince you of such a truth." The reader, although given a satisfying ending, gets a strong enough dose of European history to temper the usual comforts of the closing words. --Regina MarlerTerningkast 4
No comments:
Post a Comment