Forrige gang jeg skrev om DFW så sa jeg at han var den nålevende forfatter som jeg kjenner som best kombinerer humor med intelligens. Den boken som jeg nå har lest viser at han har vært så god i mer enn 10 år! Dette er nemlig stykker som er skrevet på midten av 90-tallet og de er glimrende de også.
Han spenner over et bredt spekter. Første artikkel handler om hans ungdom hvor han var en dyktig tennisspiller. Han vokste opp i Illinois hvor det blåser mye. Så han utviklet en teknikk med å spille tennis i ekstremt sterk vind! Hans karriere tok en brå slutt når de begynte å sette opp vegger rundt banene for å skjerme for vinden.
Neste høydepunkt er en lang analyse av David Lynch sine filmer; spesielt Lost Highway. DFW var tilstede under innspillingen av denne filmen og går med vanlig grundighet gjennom David Lynch sin produksjon. Og blander naturligvis inn sine vanlig ironiske betraktninger.
Den siste og morsomste artikkelen handler om livet som passasjer på et luksuscruise. Her tar han virkelig frem ironien og beskriver oppholdet på en slik måte at de som drømmer om et slikt cruise ikke bør lese det! Uten å være slem så avkler han hele opplegget fullstendig.
DFW er tydeligvis glad i språk. Han skriver langt og bruker mange merkelige ord. Hvem av oss vet egentlig hva 'crepuscular' betyr? Eller 'boviscophibia' - 'the morbid fear of being seen as bovine'. Stort sett er han grei å forstå, men noen ganger kan det bli litt tungt. Jeg må innrømme at artikkelen "E Unibus Pluram - Television and U.S. fiction" ble såpass tung at jeg valgte å ikke lese den helt ut....
Kan kjøpes på play.com.
Amazon sier:
David Foster Wallace made quite a splash in 1996 with his massive novel, Infinite Jest. Now he's back with a collection of essays entitled A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again. In addition to a razor-sharp writing style, Wallace has a mercurial mind that lights on many subjects. His seven essays travel from a state fair in Illinois to a cruise ship in the Caribbean, explore how television affects literature and what makes film auteur David Lynch tick, and deconstruct deconstructionism and find the intersection between tornadoes and tennis. These eclectic interests are enhanced by an eye (and nose) for detail: "I have seen sucrose beaches and water a very bright blue. I have seen an all-red leisure suit with flared lapels. I have smelled what suntan lotion smells like spread over 21,000 pounds of hot flesh . . ." It's evident that Wallace revels in both the life of the mind and the peculiarities of his fellows; in A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again he celebrates both.
Terningkast 6
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment