ROMAN: "The Road" av Cormac McCarthy

En mann og en gutt er på vandring gjennom USA. De er på vei mot kysten. De har alt de eier i en gammel trillevogn - klær, presenninger og litt mat. Dessuten har mannen en revolver med noen får patroner.

Det er iskaldt og dødt der de går. All vegetasjon er død og ingenting kan vokse i den uttørkede jorden. Luften er full av sot så de må pusten gjennom tøymasker. Men mannen har allerede fått skader av soten - han hoster hele tiden og noen gang hoster han opp blod.

Hele tiden er de på leting etter mat. De leter gjennom forlatte hus og byer, men mange har vært før dem så nesten alt spiselig er tatt allerede.

Det er nesten helt tomt for andre mennesker rundt dem. Noen ganger ser de folk, men da gjemmer de seg. Alle har nok med seg selv, og det er ingenting å dele. Og når det er umulig å finne mat så blir mennesker hensynsløse rovdyr som jakter på hverandre.

Forfatteren forklarer ingenting i denne boken. Vi får aldri vite hvilken ulykke som har funnet sted. Jeg kan tenke meg at det har vært en atomkrig og at verden er inne i en atomvinter. Men det er også tenkelig at det har vært en miljøkatastrofe som har utryddet nesten alt liv.

Språket i boken understreker det triste og golde landskapet. Det er ekstremt kortfattet; nesten uten adjektiver. Ingenting forklares, så vi må selv bygge bilder i hodene våre.
Og det er dystre bilder! Noen av dem skulle jeg gjerne ha fjernet.
Det er nok her McCormacs styrke som forfatter ligger. Jeg har tidligere lest hans Blood Meridian. På samme måte som The Road så har jeg bilder i hodet derfra som jeg egentlig kunne tenke meg å glemme.

Så dette er ihvertfall ikke en bok som du forholder deg likegyldig til. Jeg satt oppe til tre en natt for å lese den ferdig. Boken er i ferd med å filmatiseres, men jeg kommer ikke til å se den. Bildene i hodet mitt er sterke nok.....

Kan kjøpes på amazon.com

Amazon sier:
Violence, in McCarthy's postapocalyptic tour de force, has been visited worldwide in the form of a "long shear of light and then a series of low concussions" that leaves cities and forests burned, birds and fish dead and the earth shrouded in gray clouds of ash. In this landscape, an unnamed man and his young son journey down a road to get to the sea. (The man's wife, who gave birth to the boy after calamity struck, has killed herself.) They carry blankets and scavenged food in a shopping cart, and the man is armed with a revolver loaded with his last two bullets. Beyond the ever-present possibility of starvation lies the threat of roving bands of cannibalistic thugs. The man assures the boy that the two of them are "good guys," but from the way his father treats other stray survivors the boy sees that his father has turned into an amoral survivalist, tenuously attached to the morality of the past by his fierce love for his son. McCarthy establishes himself here as the closest thing in American literature to an Old Testament prophet, trolling the blackest registers of human emotion to create a haunting and grim novel about civilization's slow death after the power goes out.
Copyright © Reed Business Information

Terningkast 6