Jan Guillou sine personer er beskrevet i svart-hvitt: heltene er mere heltemodige enn andre helter, feministene er mere feministiske enn Kvinnegruppa Ottar og de usympatiske er helt forferdelige.
Hovedpersonene i denne boken er de nyrike i Stockholm. Som gammel sosialist så hater ham dem intenst og inderlig. De har snytt penger av fimaene og staten, de har rådyre vinkjellere som de har bestilt ferdiglaget, de har svære adelsgods og de jakter på vilt i innhegninger uten å bry seg om skadeskyting.... De eneste som er verre enn dem er deres barn. Rike og snobbete ungdommer som lever på Stockholms in-steder og som er sikre på at pappas penger og advokater gjør dem usårbare.
Rammen om dette hatefulle angrepet på de rike er en kriminalhistorie. Det blir nemlig begått en serie innbrudd i de rikes hjem. Det blir tatt få, men eksklusive ting på hvert sted. Kunst, smykker og ekstremt dyr vin. Og det er ingen ytre tegn på innbrudd... Den som blir satt til å finne ut av dette er en annen av Jan Guillou sine arketyper: den ufattelig dyktige kvinnelige politietterforskeren.
I denne boken skriver Jan Guillou bedre og morsommere enn noengang før. Kontrasten mellom de trauste og dyktige politietterforskerne og de unge, rike og arrogante er glimrende beskrevet.
Også lærer vi noen detaljer om Stockholms in-steder. For eksempel at et "meglerbrett" er et brett med en helflaske vodka, en flaske (dyr) champagne og mange små shotglass. Og de unge mennene har glatte hårsveiser som ser ut som om de er gredd med svinekotteletter. Og med andestjert.
Terningkast 6
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment